– Jeg har to gutter i den barnehagen, og en som forhåpentligvis skal inn der en gang i fremtiden. Min største frykt som mor til tre gutter, er at dette kan rasere alt.
NRK-journalisten Sara Beate Eira er for tiden i mammaperm. Hun har to barn i den samiske barnehagen Álttá Siida.
Nå er hun redd for barnas fremtid hvis det aktuelle norskeide selskapet Trygge Barnehager AS tar over driften.
– Hva er det man tenker på når man bestemmer seg for dette? Hvis ikke ungene våre har et samisk tilbud å gå til, så vil de voksne forsvinne også, sier Eira.
– Kan gi flere plasser
Etter et ekstraordinært møte i Alta sameforening på onsdag, ble det et flertall for å selge barnehagen Álttá Siida.
Enten til Alta kommune, eller til det norskeide selskapet Trygge Barnehager AS.
Lederen for Alta sameforening sier et eierskifte kan være positivt for barn i Alta.
– Kanskje en ny eier kan bidra til at flere barn i Alta får samisk barnehageplass, sier Inger Elin Utsi.
Skeptisk til norske eiere
Ikke alle deler synet til Alta sameforening. Mange er skeptisk til at det nå kan bli norske eiere.
– Jeg vil tro de ikke har helt den samme forståelsen, eller ser helt den verdien som samiske foreldre ser i det å ha en ren samisk barnehage, sier Marit Inga Pettersen som var til stede på møtet.
– For eksempel med å heve kompetansen blant de ansatte. Jeg tror ikke en norsk aktør ser det på den måten som vi ser det, sier hun.
Alta sameforening er uenig og tror ikke foreldrene i barnehagen vil merke stor forskjell ved et eierbytte.
– Det er de samme folkene som skal jobbe der og de samme vedtakene som skal gjelde for barnehagen. Vi som eiere har vært passive eierer. Det er styret og de ansatte som har jobbet frem innholdet i barnehagen, så jeg tror ikke det vil endre seg, sier Inger Elin Utsi.
Lite informasjon
Sara Beate Eira reagerer sterkt på at foreldrene i barnehagen fikk dårlig informasjon om møtet og hva som skulle skje der.
– Det var en trykket stemning når jeg leverte ungene, forteller hun og spør:
– De få jeg snakket med var opprørt, for hvordan kan så få mennesker som 19 personer, med tilhørende fullmakter, kunne avgjøre en så viktig sak på et blunk?