Hopp til innhold

Vil redde Store Norske Leksikon

Rektor ved Universitetet i Tromsø mener leksikon er en åpenbar oppgave for universitetene. Han får støtte fra kollegene, men to minstre sier nei.

Store norske leksikons nettside

Store Norske Leksikon kan bli reddet av norske universiteter. Det mener rektor Jarle Aarbakke i Tromsø er en naturlig oppgave for dem.

Foto: Skjermdump: SNL.no


Store Norske Leksikon, som for noen år siden gikk over til å bli en ren nettutgave, har slitt med også nettsatsinga lenge. Derfor bestemte eierne Aschehoug og Gyldendal tidligere denne måneden at leksikonet skal legges ned . Samtidig sa de at de var åpne for å la andre ta over leksikonet.

Det vil koste 36 millioner kroner over fire år. Det er ingenting i verdens rikeste land.

Jarle Aarbakke om å drive leksikonet

Nå har universitetsrektoren i Tromsø meldt seg på, og han får støtte fra de andre universitetene i landet.

– Universitetet i Tromsø – eventuelt sammen med de andre universitetetene – vil ta over Store Norske leksikon, sier Jarle Aarbakke ivrig.

Jarle Aarbakke

Rektor Jarle Aarbakke i Tromsø utfordrer kunnskapsministeren og andre universitetsrektorer.

Foto: NRK

Han mener det er en åpenbar oppgave for universitetene å sørge for at et slikt leksikon består.

– Veldig mange universitetsfolk er opptatt av å ha tilgang til kvalitetssikret kunnskap som et slikt leksikon gir, sier han og legger til:

– Ikke minst gjelder dette elever og studenter og andre som også trenger en slik kunnskapskilde.

Lærer foretrekker dette framfor Wikipedia

I den videregående skolen i dag, brukes nettet mye i undervisninga. Samfunnsfaglærer Marte Solum ved Kongsbakken videregående skole i Tromsø sier det er behov for et nasjonalt, kvalitetssikret nett-leksikon:

– Jeg synes det vil være kjempefint å kunne sende elevene til en kilde som vi kan stole på, og ønsker ikke at de skal bruke Wikipedia i tide og utide, sier hun entusiastisk.

– Hva er problemet med Wikipedia?

– Hvem som helst kan gå inn og redigere det!

Læreren får støtte fra elev Ole Olsen.

– Et seriøst nettsted med mange fakta og som man kan stole på er sant og har troverdige kilder vil kunne hjelpe mange i undervisninga. Men så blir jo spørsmålet om det blir gratis eller ikke – det må det være.

Ser det som en naturlig oppgave for forskere

Tora Aasland

SIER NEI: Kunnskaps- minister Tora Aasland.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix

Rektor Jarle Aarbakke sier drift av et slikt leksikon går rett inn i universitetenes samfunnsoppdrag.

– Det å viderebringe kunnskap til folket, til de som ikke er forskere, det står det i loven at vi skal gjøre.

Men universitetene får ikke midler til dette i dag.

Det får vi ikke et rødt øre for per i dag. Det er ironisk, sier Aarbakke.

Men ingen av ministerene vil være med

Tidligere har kulturminister Anniken Huitfeldt avvist at dette er en oppgave for hennes departement.

– Det har vært relativt lav interesse for dette blant annonsører og det har heller ikke vært så mange brukere som man har antatt, forklarte hun tidligere .

Annikken Huitfeldt

SIER NEI: Kulturminister Anniken Huitfeldt.

Foto: Trond Vestre / NRK

Aarbakke mener Kunnskapsdepartementet derfor bør være med på finansieringa, men også der blir muligheten lunkent mottatt:

– Jeg tror ikke jeg er helt enig med rektorene i at det er en del av formidlingsoppgaven å drifte et leksikon, sier minister Tora Aasland for forskning og høyere utdanning.

Hun sender problemet tilbake til Kulturdepartemenet.

– Jeg er helt enig i at vi trenger gode kunnskapsbaser, men å drive et leksikon er en kulturpolitisk sak. Det er Kulturdepartementet som har hatt denne saken,og det er også rett adressat.

Rektorene er positive

Rektorene i landets universiteter skal diskutere dette på et rektormøte i mai. Rektorene i Oslo, Stavanger og Agder er positive.

– Vi støtter de som nå mener at Store Norske Leksikon skal bevares som det viktige prosjektet det er, sier Ole Petter Ottersen i Oslo.

Tidligere har blant andre stiftelsen Fritt Ord sagt at de vil støtte leksikonet økonomisk . Rektor Aarbakke sier kostnaden ikke bør være et problem.

– Det er jo ikke store summene vi snakker om, sier han, og legger til at det vil koste 36 millioner kroner over fire år.

– Det er ingenting i verdens rikeste land.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark