Russiske atomubåter på patrulje utenfor norskekysten er igjen blitt vanlig, slik det var under den kalde krigen.
Flere russiske militære kilder har signalisert at de nå vil ha taktiske atomvåpen om bord i disse ubåtene.
Oberstløytnant John-Espen Lien i Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan, bekrefter opplysningene.
– Ja vi har registert dette, men for oss er det ikke noe grunnleggende nytt. Det har alltid eksistert atomubåter og det har alltid eksistert atomvåpen.
– Det har vi alltid måttet forholde oss til. Så dette gjør ikke noen forskjell for oss i Forsvaret, sier Lien.
Russerne har ikke hatt taktiske atomvåpen om bord i sine ubåter siden 90-tallet.
Senker atomterskelen
Signalene her går på at Russland vil senke terskelen ytterligere for bruk av atomvåpen. Seniorforsker Katarzyna Zysk ved Institutt for forsvarsstudier sier at dette er et tegn på at Russland vil tilbake i supermakt-klubben.
– I dag har ikke Russland noen andre muligheter til å hevde denne stormaktstatusen enn ved å opprettholde sitt kjernefysiske arsenal. Det er nettopp atomvåpen som gjør at Russland fortsatt tilhører stormakt-klubben og har tilsvarende innflytelse på internasjonale arenaer, sier Zysk.
De nye signalene antyder at Russland også vil kunne bruke atomvåpen i lokale konflikter
– Nikolai Patrusjev, sekretæren i det innflytelsesrike Sikkerhetsrådet som leder arbeidet med den nye militære doktrinen, har i russiske medier sagt at det vil kunne bli aktuelt å ta i bruk atomvåpen også i lokale konflikter.
I følge Patrusjev sier han at Russland vil kunne tillate preventive angrep med kjernefysiske våpen i situasjoner som er «kritiske for landet».
– Men dette, i seg selv, er selvsagt ikke noe nytt, sier Zysk, men når doktrinen legges frem senere i år, vil vi kunne si noe mer bestemt om hvordan russerne faktisk tenker.
Miljøtrussel
Men for Norges del er dette ikke noen sikkerhetspolitisk trussel, men mer en miljøtrussel, mener seniorforskeren.
– I dag er det svært lite sannsynlig at russerne vil ta i bruk våpnene mot Norge eller et annet land. Det er først og fremst et politisk verktøy. Det er vel større grunn til å være bekymret for miljøet, det har skjedd ulykker med atomubåter før. Og selv om det er en stor modernisering i gang i den russiske flåten, så er det mange gamle atomubåter i bruk, av varierende teknisk stand. Men om de russiske signalene på sikt vil ha miljømessige konsekvenser, gjenstår å se, sier Zysk.
Kilder i forsvaret bekrefter også russerne nå patruljerer ofte, og på lik linje med jagerflypatruljering har hyppige turer nedover Norskekysten. Dermed øker også faren for alvorlige ulykker utenfor vår kyst.
Liker det ikke
Utenriksminister Jonas Gahr Støre var i midten av oktober på en reise med sin kollega Carl Bildt på Kolahalvøya. Han liker ikke de nye signalene fra Russland.
– Selv om disse våpnene ikke er rettet mot Norge liker vi det ikke og det er viktig at russerne får høre våre synspunkter, sier Støre.
Selv om han mener at dette ikke er trussel mot norsk sikkerhet, bidrar det til å øke konsentrasjonen av våpen i nordområdene.
– Det føyer seg inn i at vi er i en region med høy konsentrasjon av våpen og av atomvåpen. Det er en del av den virkelighet Norge har med sine grenser.
Se under hva statssekretær Espen Barth Eide sier om Russlands planer: