Hopp til innhold

Vil la de gamle kystradarene «surre og gå»

I flere år har det vært planlagt at åtte stasjoner som overvåker Nord-Norges kyst skal avvikles. Nå snur forsvarsministeren, selv om ny teknologi er på plass.

Hillesøya

Forsvaret har kystradar på Hillesøya i Troms og sju andre steder i Nord-Norge.

Foto: Bernt Olsen / NRK

– Hvis radaren virker lar vi den surre og gå til den ikke virker lenger. Vi bruker det som tilleggsinformasjon. Vi får allerede den kunnskapen vi trenger fra andre kilder, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Forsvaret bruker blant annet radarteknologi for å overvåke aktiviteten i kystområdene.

Signaler fra forskjellige stasjoner rundt i landet blir sendt ut slik at det blir mulig å se hvor fartøy er og hvordan de beveger seg.

Da Stortinget behandlet langtidsplanen for Forsvaret i 2016, ble det vedtatt at disse stasjonene i Nord-Norge skulle avvikles.

Dette skapte bekymring for sikkerheten og beredskapen langs kysten.

Beholder stasjonene

Etter planen skulle de åtte radarstasjonene fra Træna til Vardø byttes ut med nye overvåkningsmetoder innen utgangen av 2020.

Nå bekrefter forsvarsminister Frank Bakke-Jensen at det ikke vil skje med det første.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

UTSETTER: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen forteller at de beholder kystradarkjeden i nord enn så lenge.

Foto: Veronica Turnage / NRK

Hvor lenge disse stasjonene skal «surre og gå», vet han ikke.

I dag brukes GPS- og satellitteknologi til overvåking av kysten.

– Ny teknologi gir oss det samme bildet på andre og billigere måter. Da er det lite hensiktsmessig å opprettholde den radarkjeden vi har nå, sier forsvarsministeren.

Likevel vil radarstasjonene i nord bli brukt inntil videre. Ifølge Bakke-Jensen er det ikke unormalt at Forsvaret bruker opp utstyr.

Svakheter i ny teknologi

Nyheten om at radarkjeden vil leve lenger, opplever leder i Norges offisers- og spesialistforbund, Torbjørn Bongo, som en positiv nyhet.

Han frykter svakhetene med den nye teknologien.

– Hvis noen har uærlige hensikter eller vil invadere, er det mulig å manipulere og skru av signalene som fartøyet sender ut. Da vil de ikke bli fanget opp med den nye teknologien, sier Bongo.

Torbjørn Bongo i NOF.

Torbjørn Bongo i NOF.

Foto: Fabian Ubeda / NRK

NOF-lederen forklarer at de gamle radarene kan oppdage også de fartøyene som eventuelt skulle velge å skru av sine signaler. En åpenbar fordel, ifølge han.

Ikke helt avviklet

I tillegg til radarstasjonene i nord, er det flere stasjoner i sør som tidligere har blitt avviklet.

– Jeg tror en stadig verre sikkerhetspolitisk situasjon har gjort det lettere å nå bruke radarstasjonene så lenge. Samtidig kan det være viktig i blant annet redningsaksjoner eller overvåking av miljøutslipp, sier Bongo.