Majeed Hasan Abdullah og Khalida Abdulqader og deres tre funksjonshemmede barn kom til Norge i 2015. De har rett til å bo i Norge, men har de siste tre årene ventet på å få et fast sted å bo.
Problemet er at ingen kommuner vil ta imot dem.
Mens foreldrene Khalida og Majeed bor på mottak på Sjøvegan i Salangen, bor de tre barna deres på en privat omsorgsinstitusjon i Senja kommune, sju mil unna.
– Vi har ventet og ventet på å få en kommune å bo i. Vi har det veldig tungt, og håper at politikerne kan hjelpe oss, sier Abdullah.
Saken har fått SV til å reagere. Partiet krever nå umiddelbar bosetting av flyktninger med helseutfordringer.
– Det er hjerteskjærende å høre om flyktninger som går med lua i hånda fra kommune til kommune, og får nei etter nei, sier stortingsrepresentant, Karin Andersen (SV).
– Vi kan ikke ha det sånn at det er flyktningene med størst behov som må vente lengst på å få en avklart livssituasjon.
– Det er uforsvarlig
Årsaken til at familien har fått avslag fra kommunene er på grunn av den økonomiske utfordringen.
Den økonomiske støtteordningen med å ta imot flyktninger med særskilte behov varer bare i fem år.
Etter fem år er det dermed kommunen selv om må dekke omsorgsutgiftene på flere millioner for de tre familiemedlemmene som trenger pleie og tilsyn døgnet rundt.
En nylig publisert rapport av Imdi viser at ettersom det er kostbart for kommunene å bosette flyktninger med særskilte behov, ender de opp med å bo på mottak mye lengre enn andre.
– Vi må finne noen ordninger som gjør at familier som denne blir bosatt. De skal være her, og da er det ingen grunn til at de skal bo så dårlig som de gjør nå. Vi må sikre at kommunene som tar imot dem, føler seg trygg på at de får økonomisk hjelp fra staten slik at dette ikke går ekstra utover kommuneøkonomien, sier Andersen.
For tiden er det 15 personer i Norge med spesielt store helseutfordringer som venter på å bli bosatt. En av dem fikk oppholdstillatelse i 2013, og har dermed ventet i sju år på en permanent bostedsadresse.
– Dette er ofte folk som har vært i en helt ekstrem situasjon og som har vært på flukt og har fått opphold. I tillegg har de alvorlige funksjonsnedsettelser, sier Andersen.
– Og jeg kan ikke tro at det er noen som synes det er greit at folk skal bo slik i årevis. Det er uforsvarlig rett og slett.
– Staten må ta ansvaret
Jon Helgheim er Frps innvandringspolitiske talsperson, og sitter også i kommunal- og forvaltningskomiteen som nå behandler saken.
Helgheim understreker at han ikke har god kjennskap til den konkrete saken, men han sier at å ta imot flyktninger i seg selv er en dårlig måte å hjelpe på.
– Det hadde vært mye bedre å bruke den samme summen penger til å hjelpe utviklingsland med tilrettelegging for funksjonshemmede, noe som kunne ha kommet langt flere til gode. Det å ta imot flyktninger som er funksjonshemmede er enormt dyrt.
Han er imidlertid enig med SV i at i denne saken må staten bidra mer.
– Dette er en familie som har fått innvilget opphold, og det er staten som er ansvarlig for de oppholdstillatelsene som er gitt. Det er ikke kommunene som har gitt disse. Da må staten følge opp med de pengene som staten har pådratt seg.
SV fremmet forslaget i Stortinget før sommeren, og saken er til behandling i kommunal- og forvaltningskomiteen.