– Jeg tenker at det må være mye mer mangfold i typer kropp og behåring som man ser i illustrasjoner.
Det sier Aud Jektvik, sexologistudent og sosionom.
– Det er selvfølgelig helt greit å foretrekke lite eller ingen hårvekst, men det kan være verdt å reflektere over hvorfor man gjør det, sier sexologistudent Aud Jektvik.
Foto: Eivind HansenHun reagerer på at hele ni av ti kvinner fjerner kjønnshåret, i stedet for å la det gro. Derfor ønsker hun seg nå reklamer som normaliserer kjønnshår.
– Jeg ønsker meg trusereklamer med litt hår som stikker ut. Jeg ønsker meg mer hår der det kan være synlig.
Hun mener det også kan være til nytte for forbrukeren.
– Hvis man vil at trusa skal dekke håret, bør man jo se det i reklamen, i stedet for å måtte forestille seg hvordan det ville sett ut på en person med hår, sier Jektvik.
– Modellene i reklamene har aldri hår.
– Det har en funksjon
Kjønnshåret er ikke bare til pynt – eller frustrasjon, alt etter som man ser det. Det har faktisk en funksjon, sier overlege og gynekolog ved Haugesund sykehus, Pernille Nylehn.
– Kjønnshåret er krøllete, og da blir det en slags pute som beskytter vulva. Det har også betydning for sex, da det ikke er like mye friksjon og irritasjoner i underlivet. Det stimulerer også, sier Nylehn.
Hun tar imot kvinner til gynekologiske undersøkelser hver dag og har derfor sett mange forskjellige underliv. Likevel opplever hun at flere kvinner synes det er ubehagelig å komme på undersøkelse uten å fjerne kjønnshåret.
– Nå har det blitt vanlig at hvis de ikke er nybarberte når de kommer, så unnskylder de seg. De unnskylder seg til mennesker som ser all verdens underliv hver eneste dag. Hvorfor skulle jeg synes det ser ekkelt ut?
I tillegg har hun sett i sosiale medier at gravide spør om hvor lenge før fødselen de bør vokse kjønnshåret.
– Det er som om det er en ting de tror de må gjøre.
Gynekolog Pernille Nylenh forteller at kjønnshåret også har en beskyttende effekt mot små mikroorganismer som kan komme inn i skjeden.
Foto: Pernille Nylenh / PrivatEn norm
NRK møter 19 år gamle Hannah Syvertsen, Iselin Stave og Michele Jennat Moe på et kjøpesenter i Alta. De forteller at de selv har følt på presset.
– Jeg har jo selv gått i den fella og føler press på at jeg også må gjøre det iblant. Men jeg synes det er greit å ikke gjøre det også, sier Hannah Syvertsen.
De er alle enige i at det å fjerne kjønnshår har blitt en norm.
– Jeg føler det er et press som ikke blir snakka så mye om. Jeg tenker ikke over det, fordi det har blitt en norm. Det er en veldig dum ting, sier Michele Jennat Moe.
– Jeg synes mediene har veldig mye å si for det presset. Det trengs jo en endring i tankesettet til alle, sier Iselin Stave.
Michele Jennat Moe, Iselin Stave og Hannah Syvertsen forstår godt hvorfor noen kan føle seg presset til å fjerne kjønnshår.
Foto: Dagny Elisabeth Ulland / NRK– Redd for å ikke bli likt
Tale Kronh Engvik, også kjent som Helsesista, får ofte spørsmål fra unge om kjønnshår og fjerning av det. Spesielt er det de yngste på ungdomsskolen som spør om de må fjerne kjønnshåret.
– Da sier jeg at det bestemmer de helt selv. Jeg kan godt fortelle hvordan de skal gjøre det, men jeg sier alltid at de ikke trenger å gjøre det hvis de ikke vil. De tror at de må det fordi det ser ut som alle andre gjør det, sier Helsesista.
Hun mener det krever mot for å gå imot normen.
– Vi er så redde for å ikke bli likt eller ikke bli valgt, eller at folk skal se rart på oss, tenke eller snakke stygt om oss.
– Det er viktig å vite at vi har et valg. Hvis flere tør å bare velge det de vil, blir det kanskje lettere for andre også, sier hun.
Helsesista tror porno kan ha hatt noe å si for barberingstrenden: – Man blir mye mer eksponert for å se kropper som er uten hår på visse steder.
Foto: Tale Maria Krohn EngvikØkning i intimkirurgi
I kjølvannet av debatten mener feminist og forfatter Sanna Sarromaa at en økning i intimkirurgien kan være en konsekvens av at så mange fjerner håret nedentil.
– Plutselig tar du vekk alt håret, ser deg selv i speilet og tenker: «Oi, er det noe galt med meg? Er det sånn jeg ser ut?» Vaginaer kommer i alle former og fasonger. Det burde ikke være noe behov for kirurgi der, sier Sarromaa.
En undersøkelse NRK gjorde i 2017, viste at én av åtte kvinner i Norge mellom 18 og 30 hadde vurdert intimkirurgi fordi de var misfornøyde med hvordan underlivet deres så ut.
Både Sarromaa og Nylehn mener mange føler på presset i fellesdusjer på treningssentre og i gymgarderober.
– Det har blitt vanlig at jenter begynner å barbere seg helt tidlig i tenårene. Så snart de begynner å få hår, må de liksom barbere seg, så ikke folk ser på dem i dusjen og synes det er ekkelt, sier Nylehn.
– Spesielt unge jenter, som kanskje er litt usikre på seg selv, vil jo ikke være den eneste i dusjen med full busk. Da skal man i så fall være veldig sterk for å klare å motstå det presset. Få er så sterke når de er tenåringer. Da vil man jo helst være akkurat som alle andre, sier Sarromaa.
– Jeg ønsker å være en motstemme mot en slik norm, fordi det er ikke noe galt, stygt eller uhygienisk med kjønnshår, sier Sanna Sarromaa.
Foto: Silje Rindal- Les mer: Hårete skam
- Les mer: Bar eller busk?
