– Som saksordfører kommer jeg til å gå for en videreforhandling av avtalen med Finland, med bakgrunn i prosessene rundt forhandlingene. Jeg synes regjeringen og departementet har overkjørt de lokale fullstendig, sier Jan-Henrik Fredriksen (Frp) i Stortingets energi- og miljøkomite.
Han er saksfører for den norsk-finske laksefiskeavtalen for Tanavassdraget, som skal behandles i komiteen i neste uke. Den finske Riksdagen har allerede satt sitt godkjenningsstempel på avtalen, som har vakt oppsikt her i Finnmark.
Nå er han på kollisjonskurs mot egne partifeller, og mener forhandlingene har vært et overtramp overfor folk i Finnmark.
Fredriksen sier det er et samvittighetsspørsmål for hans del, og at han bestemte seg tidlig.
– Det kom tydelig fram på den åpne høringen med ulike foreninger og representasjon fra Tanavassdragets Fiskeforvaltning og Sametinget at de aldri har blitt hørt det siste året med forhandlinger. Jeg er nødt til å stå hardt for min egen befolkning, sier han.
Mener fiskepresset må reduseres
Dersom avtalen om reduksjon av fiske på den hardt pressa laksebestanden i Tana går tilbake til forhandlingsbordet, ser mange for seg enda flere år med dragkamp. Forskere og politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet ser ikke lyst på det, og frykter at overfisket da bare vil fortsette.
– Jeg ber jo egentlig Stortinget om å ikke lytte til det Finnmarks befolkning har bedt om. Det er kanskje litt merkelig. Men situasjonen er slik at hvis det ikke er laks i elva, hva skal vi da krangle om, spør leder for Finnmark Høyre, Jo Inge Hesjevik.
Han poengterer at det er mindre laks i mange av de små bielvene i Tana, og hvis fiskepresset reduseres, vil det bli mer laks å fordele.
– Det er to vanskelige avveininger, men nå er vi helt klar. Vi må bremse uttaket av laks i Tanaelva nå, sier Hesjevik.
– Fiskerne er overkjørt
Fylkesordfører Runar Sjåstad i Arbeiderpartiet sier saken om laksefiskeavtalen er ferdigbehandlet i fylkestinget, og ville ikke behandle Høyres forslag på møtet i dag.
– Vi mener det ikke har vært god nok involvering fra interessefellesskapet, lokalsamfunnet og regionalt hold. Vi føler vi har overkjørt brukerne, og dermed den kunnskapen man har lokalt, sier Sjåstad.