Vil ha bedre ordning for plastsøppel

Korona har gitt plastgjenvinning i Norge en solid knekk. 2025-målene er langt unna, og klimaministeren har vært i møte med avfallsbransjen.

Plast i blå poser

Bare litt over 30 prosent av all plast som er sortert i husholdningene blir gjenvunnet, viser tall fra Grønt punkt Norge.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

Hvem skal ta ansvaret for at ketsjupflaska du kildesorterer hjemme blir gjenvunnet til ny plast?

Uenigheten er stor mellom de som lager ting av plast, og de som samler inn plast.

Nå forsøker myndighetene å løse opp i floka.

– Produsentene har ansvar for å sørge for at minimum 30 prosent av plastemballasjen de putter på markedet, skal bli materialgjenvunnet. Og det kravet skal også bli sterkere fremover, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Denne uka var han på besøk hos avfallsselskapet Remiks i Tromsø. Der får de økte kostnader på mellom 1,5 og 2 millioner kroner etter krisen i Plastretur.

– Produsentansvarsordningen fungerer, men den må bli bedre. For i dag gjenvinner vi ganske mye plast, opp imot 36 prosent. Men vi må klare å gjenvinne mer enn det, sier Rotevatn.

For innen 2025 skal Norge gjenvinne halvparten av plastemballasjen, i tråd med EU sine mål. Men det er skjær i sjøen.

Dyrere plastgjenvinning

Klima- og miljøministeren hadde nylig møte med de store aktørene i avfallsbransjen. I Norge kan man grovt sett dele disse opp i to grupper;

  • Produsentene/næringslivet - de som bruker plast
  • Avfallsselskapene - de som samler inn plast.

Produsentene betaler et gebyr gjennom Grønt Punkt Norge, for hver kilo plast de bruker. Gebyret skal dekke avfallsselskapenes kostnader til innsamling.

Slik har det vært i over 20 år. Men så skjedde det to ting.

I 2018 stanset Kina import av plastavfall. Dermed steg prisene for å levere plast til sorteringsanleggene i Europa.

I vinter kom koronaen. Med nedstengt samfunn holdt folk seg hjemme, og fylte opp søppeldunkene. Med mer plast.

Uenighet om kostnaden

Plastretur som drives av Grønt Punkt Norge hadde i slutten av mai uforutsette kostnader på 58 millioner kroner, og sa opp avtalen med en rekke kommuner.

Det gjorde at plast som folk hadde sortert hjemme sto i fare for å bli brent.

I Tromsø og Oslo inngikk man nye avtaler om innsamling, selv om de var uenige i oppsigelsen.

Avfallsselskapene mener produsentansvarsordninga har vært underfinansiert, mens Grønt Punkt Norge viser til at gebyret til bedriftene er økt flere ganger.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn fra Venstre. På besøk hos Remiks i Tromsø.

– Alle ønsker jo i det her systemet at ting skal gjørest billigst mulig. Og at en selv skal betale minst mulig. Også er det en del uenigheter om kostnader. Og det er noe vi forsøker å løse opp i nå, sier Rotevatn.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

Konsekvensen er at mer av plasten vi sorterer ikke går til gjenvinning. Ifølge Grønt Punkt Norge må man gå ned fra over 40 prosent gjenvinning i 2018 og 2019, til lovpålagte 30 prosent.

Nå går altså klima- og miljøministeren langt i å si at en løsning nærmer seg. Men hvordan og hvem som skal betale for det, er foreløpig uklart.

– Det var et godt møte. Vi fikk mye innspill på hvordan vi kan gå videre. Og det skal vi gjøre straks, sier Rotevatn.

– Må redusere plastforbruket

Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond, har forventninger til ministeren.

– Nå forventer vi at Rotevatn løfter ambisjonsnivået. Vi må redusere mengden ny plast som kommer ut på markedet, plasten som allerede er der må utnyttes fullt ut, og vi må stanse plast fra å havne i naturen. Da må ansvaret legges på den som designer produkter, plasten må prises riktig, og det må innføres en miljøavgift, sier Andaur.

Generalsekretær i WWF Karoline Andaur.

Generalsekretær Karoline Andaur i WWF håper på et tydeligere regelverk.

Foto: Ivan Tostrup / WWF Verdens naturfond

Administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge er helt enig i at ordningen for plastretur må bli bedre.

– Ett av våre innspill er å sikre at det tas produsentansvar på all emballasje som går ut på det norske markedet, også det som kommer via privatimport og grensehandel. Det vil føre til økt plastgjenvinning, sier Røine.

Administrerende direktør i Remiks i Tromsø, Britt Mathisen Limo er fornøyd etter møtet med statsråden.

– I bunn og grunn handler det om at man skal forvalte et ansvar som finansieres av produsentene. Og det må man sørge for at fungerer. Det var jo egentlig ganske gode signaler han kom med, så vi ser jo positivt på det, sier Mathisen Limo.