Vil bruke statens strømoverskudd for å sikre dårlige kraftlinjer i distriktene

Anslag tyder på at det offentlige tjener 24 milliarder kroner ekstra på de dyre strømprisene.

Det har fått Sigurd Kvammen Rafaelsen (Ap) til å mene at det er på tide å sikre strømmen til innbyggerne på Nordkyn i Finnmark – én gang for alle.

– Det er helt klart en ypperlig anledning. Jeg håper strømprisene normaliserer seg, men det er viktig at man sikrer nettet som gjør at innbyggere får en sikker strømforsyning, sier ordføreren i Lebesby kommune.

Han mener det spesielt gjelder i værutsatte områder der det er et gjentagende problem at strømmen er borte. I februar i fjor forsvant strømmen på halvøya i flere døgn.

Da ba ordføreren i nabokommunen Gamvik om statlig hjelp for å sikre strøm til innbyggerne. Det har de foreløpig ikke fått.

Rafaelsen mener den dårlige strømlinja kan utgjøre fare for liv og helse, fordi det er essensielt at folk får varmet opp husene sine når vinterstormene kommer.

– Her synes jeg man kan få i gang et spleiselag slik at kraftlaget kan gå i gang med en oppgradering av linjen. Det vil vi ta initiativ til, sier ordføreren.

350 millioner kroner fordelt på 2000 innbyggere

Om ikke staten bidrar, må nettselskapene selv betale for oppgradering og vedlikehold av kraftlinjene sine. Det er fordi de har monopol til å drive nettvirksomhet i sitt område.

Med dette monopolet har også nettselskapene plikt til å holde anleggene oppe hele tiden.

På halvøya i Finnmark er det Nordkyn kraftlag som drifter linjen. De må selv skaffe anslagsvis 350 millioner kroner for å kunne gi Nordkyn en reservelinje.

Men det er innbyggerne i Lebesby og Gamvik som får regningen til slutt, ifølge elverkssjef Håvard Pedersen.

– I utgangspunktet må vi ta finansieringen selv. Så blir det da dessverre flyttet ut til sluttbruker etter hvert som driftskostnadene med lånene begynner å løpe over tid, sier han.

Den største utfordringen med linjen er at den er 85 kilometer lang og stort sett går over høyfjellet.

– Den krever vedlikehold, og ingenting lever for alltid. Vi må uansett gjøre en del større oppgraderinger over tid om vi skal få en sikker strømforsyning, sier Pedersen.

10,7 milliarder kroner gir alle robust strømlinje

Men Nordkyn er ikke alene.

Ifølge NVEs kraftsystemutredninger i 2020 er det til sammen 275 punkter i regionalnettet som er sårbare.

Dette er punkter som ikke oppfyller det såkalte N-1-kriteriet. Det betyr at de ikke tåler utfall av én enkelt del av strømlinja uten at det fører til strømbrudd.

Nye anlegg planlegges derfor etter dette for å oppnå robusthet. Samtidig finnes det ikke noe nasjonalt krav om at punktene må utbedres.

Den totale kostnaden for å sikre alle de 275 punktene er på rundt 10,8 milliarder kroner.

98 av de 275 lastepunktene vurderes av NVE som samfunnsøkonomisk rasjonelt å investere i.

Ordfører Rafaelsen mener man ikke bør tenke på lønnsomheten, men at alle skal ha like levevilkår når det gjelder noe så viktig som strøm.

– Det må tas hensyn til at vi faktisk bor i ulike områder med forskjellig demografi og geografi. I områdene med ekstra behov bør staten kunne ta spesielle hensyn selv om det kan virke samfunnsmessig ulønnsomt når man teller økonomien per hode, sier han.

Ikke noe spleiselag – foreløpig

Men en åpen pengesekk hos Olje- og energidepartementet må nok Nordkyn se lenge etter.

Ifølge statssekretær i Olje- og energidepartementet, Amund Vik (Ap), er nettselskapene og deres inntekter er underlagt omfattende regulering.

Den skal bidra til at selskapene utfører sine oppgaver effektivt, at nettleien ikke blir høyere enn nødvendig og at utviklingen av strømnettet er samfunnsmessig rasjonell.

– En ordning med statlig tilskudd til nettinvesteringer vil i liten grad samsvare med de overordnede målene som ligger til grunn for reguleringen av sektoren. Departementet har ikke en slik ordning, sier han.

Heller ikke hos Finansdepartementet er det noen garantier.

– Vi har en regjering som ønsker å satse i Finnmark og vil lytte godt til innspillene som kommer fra blant annet Lebesby. Utover det viser vi til den ordinære budsjettprosessen, sier statssekretær Lars Vangen (Sp).

– Vi må finne en løsning

Vangens partikollega og stortingsrepresentant for Senterpartiet i Finnmark, Geir Iversen, mener det er viktig å sikre strømmen til innbyggerne på Nordkyn.

– Vi har en regjering som er opptatt av at det skal være drift i kommunene langs kysten. For å få dette til, er strøm noe av det viktigste vi har, så vi må få dette på plass, sier han.

– Vi må finne en løsning for Nordkinnhalvøya. Det går ikke an å ha det slik som det er nå, rett og slett.

Får ordfører Rafaelsen det slik som han ønsker, vil den gamle linjen oppgraderes og få en reservelinje ved siden av.

– Vi er også avhengig av at infrastrukturen er på plass, slik at beredskapen og sikkerheten er ivaretatt.

• Les også: Nettselskap skyldte kundene penger i ti år
• Les også: Ber nettselskapa betale tilbake millionoverskot til kundane