Vet om juks for millioner, men klarer ikke ta svindlerne

– Dette er jo vanvittig, sier Arne Pedersen, leder i Norges Kystfiskarlag. Han reagerer kraftig på de nye tallene.

Lovlydige fiskere blir de store taperne når myndighetene mangler kontroll med så store verdier, mener han.

Det er Fiskeribladet som har regnet på avviket mellom de norske kongekrabbefangstene og det som blir eksportert. Tallene er urovekkende:

I fjor ble det eksportert 810 tonn krabbe mer enn det som ble fanget. Verdien er på 160 millioner kroner. En del krabbe ble også importert til Norge, men det tilsvarer mengden som ble spist her i landet.

Kjent i årevis

Denne typen avvik har vært kjent for Fiskeridirektoratet i flere år, sier seksjonssjef Thord Monsen til NRK. Det gjelder ikke bare kongekrabbe, men også torsk.

Monsen understreker at tallene er svært usikre, fordi fangsten går via mange ledd fra den kommer i land til den eksporteres. Derfor vil han verken bekrefte eller avkrefte Fiskeribladets regnestykke.

Direktoratet regner likevel med at tallene røper ulovlige forhold.

– Men hvor stort omfanget er, kan vi ikke si. Skal vi kontrollere fangsttallene basert på eksporttall, vil resultatene bli for usikre til at de kan stå seg sterkt nok i en rettssak, sier Monsen.

Han sier direktoratet trenger ny teknologi for å få bedre kontroll over alle leddene fra fisker til eksportør.

Vanvittig

Avviket mellom lovlig fanget krabbe og mengden som er eksportert, har variert fra år til år. Gjennomsnittet for de fire siste årene har vært 365 tonn, ifølge Fiskeribladets regnestykke. Det dreier seg om krabbe for omkring 70 millioner kroner hvert år.

Arne Pedersen i Kystfiskarlaget synes det er vanskelig å forstå hvordan en så omfattende transport av krabbe kan foregå uten at forvaltningen kan nøste opp i den.

Han mener Fiskeridirektoratet fraskriver seg ansvar i saken.

– Det holder ikke mål når de sier at de ikke har verktøy. Dette er ikke noe vi fiskere skal lide for. Det er jo store tap for dem som fisker på ordinært vis.

Hver krabbefisker ville fått 100.000 ekstra i inntekt om en slik fangst ble fordelt og tatt på lovlig vis, påpeker Pedersen.

Kystfiskarlaget har flere ganger forslått at myndighetene tar ansvaret for korrekt veiing på kaia, slik det gjøres på Island, men forslaget har hele tiden blitt avvist.

– Forvaltningen har tapt kampen mot fiskerikriminalitet. Det er det tragiske. Den offentlige forståelsen blir at fiskekjøperne og fiskerne ikke har forretningsmoral. Mens saken egentlig er at myndighetene har gitt opp kampen.

Kunstig intelligens

Thord Monsen avviser Pedersens påstand om at de har gitt opp kampen mot fiskekrim, og sier at ansvaret for å veie og registrere fangsten riktig fortsatt ligger hos aktørene i næringa.

Monsen vil heller ikke ha offentlig veiing av fangstene. Det vil kreve enorme ressurser i et land med svært mange lokale fiskemottak, mener han.

I stedet vil direktoratet satse på ny teknologi som skal registrere fangstene nærmest i det øyeblikk de blir tatt.

Det har allerede vært tema for en stor utredning, og forberedelsene var i gang før koronapandemien kom.

– Vi vil jobbe sammen med næringen og teste ut nye løsninger. Vi er i gang, men det er ikke ting som kan løses veldig raskt, sier Monsen.