Vestlig etterretning viser seg oftere frem i norske farvann: – Et signal til Russland

Det tyske fartøyet Alster forlot tirsdag ettermiddag Hammerfest havn og har siden vært synlig på offentlige posisjoneringssystemer.

Dette er det siste i en rekke av synlig aktivitet fra alliert etterretning langs kysten.

I mars fløy et britisk etterretningsfly i det internasjonale luftrommet opp til den russiske grensen. To måneder senere kom en amerikansk ubåt til Tromsø havn.

Andreas Østhagen, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt og Nordområdesenteret, tror denne aktiviteten er et ledd i større oppmerksomhet gitt til nordområdene.

– Den tyske marinen ønsker å vise Russland og andre allierte at de er til stede i nord, at de har kapasitet i nord og at de tar sin del av byrden ved å overvåke russisk aktivitet.

– Formålet til et etterretningsskip er å være om ikke usynlig, så i hvert fall til dels skjult til tider. Det at man nå gjør det synlig, er et signal til både Russland og allierte, mener Østhagen.

Ny tendens å være synlig

Østhagen sier Norge har bedt om assistanse til etterretning fra allierte i flere tiår, men spesielt de siste årene hvor det har vært økt russisk aktivitet.

Han tror det er en ny tendens for etterretningsfartøy å være synlige på offentlige systemer.

– I hvor stor grad vestlig etterretning har vært og er aktiv i nordområdene er vanskelig å svare på. Men det at de så aktivt viser frem sin tilstedeværelse er nytt de siste 15 årene.

Det er nå elleve år siden Norge og Russland signerte en avtale der det ble etablert en delelinje mellom norsk og russisk sektor i Barentshavet.

Daværende statsminister Jens Stoltenberg beskrev signeringen som inngangen til en ny æra i forholdet mellom de to landene.

Men forholdet har ikke blitt varmere de siste årene. Tvert imot, mener Østhagen.

– Dette betyr at nordområdene våre er blitt enda viktigere i det overordnede forholdet mellom Vesten og Russland. Men også enda viktigere for Norge. Det er landets viktigste strategiske ansvarsområde.

– Nordflanken er navlestrengen

Kommandør Johannes Dumrese, pressetalsmann for den tyske marinen, vil ikke kommentere det tyske skipet i norsk farvann.

Han forklarer at Nato-marinen, derunder også den tyske marinen, regelmessig opererer ved Nordflanken.

Den strekker seg fra Nord-Amerikas østkyst til Norskekysten, Nordsjøen og Østersjøen.

– Nordflanken er navlestrengen til det nordamerikanske kontinentet, og i en krigssituasjon ville forsterkningene kommet derfra for å beskytte Europa, forklarer kommandøren.

Han sier Tyskland må vite hva som skjer ved Nordflanken.

– Derfor viser vi også at vi er der, og følger med på hva andre mariner gjør i området.

Norsk forsvar visste om fartøyet

Oberstløytnant Ivar Moen, talsmann ved Forsvarets operative hovedkvarter, sier det er normalprosedyre at militære fartøy, både norske og allierte, seiler med automatisk identifikasjonssystem (AIS) på.

– Det kan være militære hensyn som gjør at det slås av, men da stilles det særlig aktsomhet til kaptein om bord på hvordan fartøyet opererer, sier Moen.

AIS-systemet viser identifikasjon, posisjon, fart og kursen til et fartøy.

Oberstløytnanten sier det tyske skipet entret norske farvann den 26. mai og vil forlate dem i løpet av de kommende dagene. Han understreker at det norske forsvar har hatt en god dialog med fartøyet underveis.