Verner i nord, somler i sør

– Vi skal verne mer, fastslo Erik Solheim da han åpnet Varangerhalvøya nasjonalpark søndag.

Det kommer nye nasjonalparker i både Troms og Finnmark. Men selv om det vernes i stort tempo i fjellet og i Nord-Norge, er det ikke der miljøvernministeren har hastverk.

En samlet miljøbevegelse fastslår at det biologiske mangfoldet ødelegges langt raskere i lavlandet sørpå.

Der går verneprosessene med museskritt, blant annet fordi myndighetene ikke vil ta opp kampen med motvillige grunneiere.

Kontrast

På Varangerhalvøya utgjør nasjonalparken og et lite landskapsvernområde over 2000 kvadratkilometer.

Det tilsvarer nesten hele Vestfold fylke – eller 12 ganger så mye som Trillemarka, barskogreservatet som skapte opprivende strid langt inn i regjeringa.

Kontrasten mellom vernearbeidet i barskogen sørpå og fjellet i nord er påfallende. Og Naturvernforbundet synes regjeringa rett og slett er feig:

Tør ikke ta tøffe tak

– Myndighetene vegrer seg for å ta de tøffe takene som er nødvendig for å sikre det brede spekteret av naturarven. Det gjelder ikke minst det store mangfoldet vi har i skogen. Dette er en stor svakhet ved regjeringas vernearbeid, mener fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Han er svært glad for hver nye nasjonalpark, men slår fast at det finnes langt mer truede områder enn fjellheimen i Nord-Norge:

– Det gjenstår både marine verneområder og viktige skogbiotoper som regjeringen må verne snarest mulig, sier Håpnes.

Pengemakt

Miljøvernminister Erik Solheim legger ikke skjul på grunnen til at det går tregt:

– Det er selvfølgelig fordi det er mye sterkere økonomiske interesser i skogvernet, sier han.

I Varanger har fredningen satt en stopper for hyttebygging, vindkraft og snøskuter-turisme. Men overfor skogeierne sørpå vil ikke miljøvernministeren vise muskler:

- Vern i skog kan skje i frivillige avtaler med skogeiere, på statsgrunn og prestegårdsgrunn. Det er mye mer å gjøre når det gjelder vern i skog, mener statsråden.

For Naturvernforbundet er det derimot absurd at skogen skal fredes der grunneieren tilfeldigvis har lyst:

- Vi ser helt klart at frivillig vern langt fra er tilstekkelig. Det går ikke fort nok, og vi får ikke vernet de beste områdene med det største biologiske mangfoldet, sier Håpnes.

Statsstøttet rasering

Saken blir enda verre av at skogeiere får støtte til å bygge skogsveier.

De går i områder der skogen hittil har vernet seg selv, fordi det ikke har vært lønnsomt å ta ut tømmeret. Nå kan det skje med statsstøtte.

- Det dreide seg om cirka 60 millioner i fjor, sier Håpnes.