Forskere har oppdaget verdens eldste DNA

To millioner år gamle fragmenter har blitt oppdaget på Grønland i det som er et historisk forskningsfunn.

En dansk-ledet forskningsgruppe, der også norske forskere har bidratt, har nemlig funnet DNA fra et helt økosystem som eksisterte for to millioner år siden.

Studien er publisert i tidsskriftet Nature.

Grensesprengende

I 2021 meldte forskere ved UiT om funn av verdens eldste DNA. Det kom fra mammuter som levde for rundt en million år siden. Forskere ved Universitetet i Tromsø har også bidratt i arbeidet med det nye DNA-funnet, som altså er dobbelt så gammelt.

– DNA kan brytes ned raskt, men vi har vist at under de rette omstendighetene kan vi nå gå lenger tilbake i tid enn noen kunne ha våget å forestille seg, sier professor Eske Willerslev.

Han er blant annet direktør for Lundbeck Foundation GeoGenetics Center ved Københavns Universitet.

Forskerne har hentet DNAet fra sedimenter.

Arvestoff fra mastodont, tuja, bjørk, reinsdyr, gjess og mer forteller om økosystemet på Grønland for to millioner år siden. Den gang var Grønland et langt varmere sted.

Forskerne Inger Greve Alsos og Alexandra Rouillard ved UiT har deltatt i studien fra norsk side.

– Vi sprenger hele tiden grensene for hva som er mulig å utforske, sier Alsos til NRK.

– Dette er den tida der Arktis begynner å dannes, da nedkjølingen av jorda begynte, forteller professoren.

Det var et klima på nordlige Grønland på den tiden der det må ha vært varmt nok for trær, forteller hun. Det er snakk om arter som man slett ikke forbinder med nordområdene i dag.

I dag er cirka 81 prosent av Grønland dekket av is hele året, ifølge Store norske leksikon.

– Det er knapt nok busker så langt nord i dag, og slettes ikke trær, sier Alsos.

Kan se klimaendringer over tid

Alsos og hennes kolleger har brukt hele fem år på å lage et DNA-bibliotek av plantearter ved å sekvensene planter i herbariet ved Tromsø Museum. Ved å matche to millioner år gammelt DNA mot dette og andre DNA-bibliotek, har forskerne klart å rekonstruere økosystemet.

Alsos forteller at denne typen forskning er den eneste måten forskere har for å se på klimaendringer over lengre tid. I moderne tider finnes det kun data som går opptil hundre år bakover, forteller hun.

– Her har vi jo et direkte innblikk i evolusjonen. Urgammelt DNA er den eneste måten man kan undersøke langtidseffekter på, fordi det er de eneste dataene man har.

Hun forteller at det for eksempel i Norge tok flere tusen år før mange av de artene vi kjenner i dag klarte å slå rot her etter istiden.

– Dersom det bare var temperaturen som bestemte, så skulle man jo ha forventet at alle artene var der fra det var varmt nok. Men slik er det ikke, sier hun.

Sammen med kolleger er dette noe hun skal forske på framover.

DNA-funnet viste også at det levde mastodonter på Grønland på denne tiden. Det enorme elefantdyret døde ut for rundt 10.000 år siden.

Studien viser dermed at disse istids-dyrene spredde seg helt opp til Grønland.

Forskerne fant også DNA fra reinsdyr, hare, gås, og lemen. Dette er dyr som fremdeles finnes på Grønland i dag.

Kan bli slått igjen

Fagfeltet er bare cirka 20 år gammelt, sier Alsos, og det kan komme flere rekorder.

Det er uansett mye spennende som gjenstår å forske på fra de siste to millioner år, sier hun.

– Innen fagmiljøet så har vi egentlig ikke lett så mye i så gamle prøver. Fordi vi ikke har visst at det faktisk går an å finne DNA i dem. De aller fleste studier av urgammelt DNA er mindre enn 50.000 år gammelt.

– Jeg tror at vi nå kommer til å oppsøke steder mer med sedimenter som er eldre og se hva mer vi kan finne.