– Vi innså at vi var kommet inn i en ond sirkel som kom til å ta livet av oss en dag om vi ikke tok grep, sier de to vennene fra Sortland.
I søndagens episode av «113» får du se hvordan det gikk da Eirik måtte fraktes med ambulanse til Universitetssykehuset Nord-Norge.
Martin Pedersen Sletbakken åpner døren for ambulansearbeider Maja Lauritsen. Vennen hans, Eirik Mårstad, har fått så vondt i magen at han ikke greier å røre seg og må bæres ned trappa og ut i ambulansen.
Trøstespiste
Studentene Eirik (24) og Martin (26) satt i Tromsø i hver sine leiligheter og fiksa ikke livet. De, som tidligere hadde vært topptrente i hver sine idretter, slet med psyken og fant trøst i mye og usunn mat. Potetgull og alkohol var blitt faste følgesvenner.
Kompisene Eirik Mårstad og Martin Pedersen Sletbakken gikk gradvis mer og mer opp i vekt etter hvert som den usunne livsstilen tok overhånd.
Foto: privat– Jeg ville spy av mitt eget speilbilde. Jeg hadde humørsvingninger som gikk ut over mine nærmeste og hadde ingenting overskudd. Så fikk jeg mer og mer vondt i magen, forteller Eirik Mårstad.
Falt om
En formiddag i februar i fjor hadde kjæresten akkurat dratt på jobb da han fikk så vondt i magen at han besvimte. Etter hvert greide han å kave seg opp trappen og til telefonen. Kjæresten kom løpende hjem igjen og fikk tak i Martin, som holdt hodet kaldt og ringte 113.
– Jeg var så tung at de to Maja-ene som kom fra ambulansen, ikke greide å få meg ned trappa. Martin måtte hjelpe til. Det viste seg etter hvert at fordøyelsessystemet mitt var kraftig betent fra halsen og ned, sier 24-åringen.
Etter tre måneder på ulike medisiner var han kommet såpass til hektene at han begynte å fungere igjen. Da hadde han og Martin seg en skikkelig alvorsprat.
– Vi snakket i flere timer om hvor jævlig det siste halve året hadde vært for oss begge. Vi ble enige om at det trengtes en helomvending og at den måtte komme nå. Dagen etter troppa vi opp på treningssenteret, forteller Eirik.
Eirik og Martin trente hver eneste dag i fire måneder etter at de hadde bestemt seg for å endre livsstilen.
Foto: privatHardt regime
Og da de først hadde bestemt seg, gikk de to vennene grundig til verks. De kastet alt de hadde av usunn mat og drikke og skiftet til et kosthold som var rikt på proteiner og fiber i stedet.
Hver morgen før jobb og studier dro de i lag på trening. På treningssenteret var det kun tredemølla som gjaldt. Om ettermiddagen tok de ei ny økt. Innimellom gnagde suget etter snop og junkfood helt forferdelig, men de lærte seg å overse det.
– Motivasjon er en flytende ting. Det eneste som funker, er disiplin. Vi hadde nøkler til hverandres leiligheter, og noen ganger måtte vi hale den andre med. Men vi kom oss av gårde, forteller Eirik Mårstad og Martin Pedersen Sletbakken.
De neste månedene raste de to kompisene ned i vekt. Til sammen gikk de ned 65 kilo.
– Overalt i dag finner du tips om slanking og trening. «Spis dette og gå ned i vekt, tren sånn her og gå ned i vekt». Men det hele koker ned til at du må spise mindre enn du forbrenner, sier de to barndomsvennene fra Sortland i Vesterålen.
Til sammen har de gått ned 65 kilo og fått det mye bedre med seg selv og sine omgivelser, Eirik Mårstad (til venstre) og Martin Pedersen Sletbakken fra Sortland.
Foto: Gunnar Hammer / NRKNytt liv
Og det er ikke bare kroppene deres som har forandret seg. De to kompisene har fått det mye bedre med seg selv og sine omgivelser. Nå kan de unne seg litt mer variert kost, men er fortsatt opptatt av å balansere matinntak og trening.
– Før, da jeg var på landslaget i svømming, trente jeg fordi jeg ville bli best. Konkurranseinstinktet var enormt. I dag trener jeg for å holde meg frisk. Jeg kjenner på en stor ydmykhet og trang til å hjelpe andre som er i samme situasjon. Vi kan alle bli bedre utgaver av oss selv, sier Martin Pedersen Sletbakken.
Da de nylig var innom NRK i Tromsø for å se gjennom søndagens episode av «113», var det flere som ikke kjente igjen de to kompisene. Sjøl syns de også at det var rart å se de ett år gamle tv-bildene.
– Den fyren som lå der på gulvet, var ikke meg. Jeg var ikke meg selv på den tida. I dag er jeg på et mye bedre sted, sier Eirik Mårstad.
