Etterlyser tiltak for å stanse fraflytting fra Nord-Norge

– Sentralisering avler sentralisering. Det er det vi nå ser i de dramatiske flyttetallene, sa Vedum til Stortinget torsdag.

Senterpartilederen mener regjeringen og statsminister Erna Solberg har oversett Nord-Norge og landsdelens befolkningsutfordringer i perspektivmeldingen 2021.

7700 personer har flyttet fra Nord-Norge de to siste årene.

– Jeg har lett, bladd, sett, søkt: Hva er grepene for Nord-Norge i perspektivmeldingen, eller mot sentralisering? Nord-Norge er ikke nevnt med et ord, sier han.

Vedum forteller at han ikke kunne finne noe mer enn en fotnote om Troms og Finnmark og Nordland.

NRK har også gjort et søk i perspektivmeldingen 2021 for å etterprøve Vedums utsagn om Troms og Finnmark, Nordland og Nord-Norge. Det eneste som dukket opp, handlet om marginalskatt for skattytere i tiltakssonen.

– Alle alarmklokkene bør ringe hos en norsk regjering når den nordligste landsdelen gradvis tappes for folk. Men hva gjør regjeringen for å motvirke dette? Hvilke tiltak setter man inn? Hvilke nye grep er det man nå varsler? Det er ingen, sier Vedum.

Forskjellen mellom by og bygd øker

Grunnen til Vedums bekymring er at ungdommen rømmer fra distriktene og inn til storbyene, ifølge beregninger som Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort for de kommende 30 årene. På bygda vil det kun sitte igjen eldre.

140 kommuner kan få nedgang i folketallet.

Befolkningen vil altså krympe i 40 prosent av landets kommuner

– Det er høyere enn det vi har beregnet tidligere, sier Sturla Løkken, forsker ved SSB.

Mener de har gjort flere tiltak

Også statsminister Erna Solberg (H) sier dagens befolkningsutviklingen i distriktene og i Nord-Norge er noe man vil se mer av de neste 20–30 årene.

– Diskusjonen om hvilke strategier vi skal bruke for å sikre verdiskaping og gode tjenester i hele landet, er et sentralt tema i perspektivmeldingen, som Stortinget nå har til behandling, sier hun.

Solberg sier at det har blitt 4400 flere innbyggere i Nord-Norge, etter at regjeringen overtok makten i år 2013, men at folketallet har gått nedover siden år 2019.

– Det er forflytting fra mindre til større steder, i Nord-Norge som i resten av landet. Det er blitt færre arbeidsinnvandrere, og det er ikke lenger fødselsoverskudd i Nord-Norge, sier statsministeren.

Som tiltak nevner Solberg at regjeringen blant annet har senket skatter og avgifter, økt barnetrygden, økt antall studieplasser og investert i sykehus og helsetjenester i Nord-Norge.

Og selv om ikke geografiske områder nevnes i perspektivmeldingen, ligger ifølge statsministeren planen for Nord-Norge i nordområdemeldingen som er til behandling.

– Jeg er ikke i tvil om at Nord-Norge også fremover kommer til å være et attraktivt sted for nordmenn og utlendinger å bosette seg. Men vi må ha vår politikk for verdiskaping, for åpen handel – ikke Senterpartiets «lukke-seg-inne-politikk», sier Solberg.

– Trengs ekstraordinære tiltak

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener imidlertid at økning av barnetrygden er et nasjonalt tiltak, og ikke lokalt.

– Faktum er jo at statsministeren kuttet den ekstra barnetrygden for Finnmark og Nord-Troms, mens man har økt barnetrygden generelt. Man har ikke gjort noe med barnetrygden for de nordnorske fylkene som gjør at det blir mer attraktivt, sier han.

Senterpartilederen mener det er vel og bra med nasjonale løft, men at det trengs ekstraordinære tiltak for den nordnorske landsdelen.

– Det er lengre avstander, det er kaldere klima. Derfor har det vært norsk politikk over lang, lang tid at vi har brukt ekstra ressurser, nettopp for å få vekst og utvikling i de tidligere tre nordnorske fylkene – nå to, og snart igjen tre.

Statsminister Solberg sier veldig mye av prosessen de har hatt rundt tiltakene som ligger i nordområdemeldingen er beregnet på befolkningsvekst og tilgang på mer arbeidskraft.

– At denne landsdelen får brukt det store potensialet den har til fortsatt å være en dynamo i den økonomiske veksten fremover for Norge, for det har Nord-Norge vært de siste årene, sier Solberg.