Av
Det er faktisk vår under isen på 78 grader nord. Det er slett ikke bare vannmasser, strøm og is som er i fokus for forskerne om bord på KV Svalbard. Den tredje gruppa med forskere som jobber ombord, er marinbiologene. De ser på det levende livet under isen. Selv om vi hadde isbjørnbesøk like ved skipet i dag morrest, er det livet i havdypet som opptar forsker Marit Reigstad fra Norges fiskerihøgskole aller mest.
Kryr av liv
Stadig hentes prøver opp fra dypet. Jeg stikker kameraet ned i en av glassbeholderne og ser at det kryr av liv. Og det er mye mer liv i vannprøvene enn det man kan se med det blotte øyet.
Her er et mangfold fra virus og bakterier, encellede dyre- og planteplankton til ’store’ hoppekreps på 2-3 millimeter. Pluss noen flotte dypvannsreker som kommer fra mer enn to tusen meters dybde i ett av nettene som nettopp er trukket opp. De er vakkert røde, og spreller ennå livlig med beina under kameralinsa.
- Da vi tok de første prøvene i de nordligste områdene, så vi ikke så voldsomt med alger som hadde begynt å vokse enda. Men vi så overraskende mange dyr som har mat i tarmen og produserer egg. Det betyr at de har begynt å forberede seg på en ny vår og en ny vekstsesong.
Marit Reigstad er opptatt av dette mikroskopiske livet.
- Husk at små encellede alger er grunnlaget for alt liv i havet og produserer maten som siden kommer både fisk, sjøfugl, sel og isbjørn til gode, sier hun.
- Skal vi forstå noe om økosystemet i disse områdene, må vi begynne med de små organismene og se hvordan de fungerer i forhold til hverandre og hvordan energien transporteres. Hvem får for lite, - og hvem er vinnerne i arktiske systemet slik forholdene er i dag?
I så måte er Framstredet særlig spennende fordi det er et område som ikke har vært mye utforsket tidligere.
Humor og hoppekreps
Hun har et humoristisk forhold til hoppekreps, som det finnes store mengder av i prøvene:
- Jeg fikk en gang en a-ha opplevelse av en høyhastighetsfilm med en 2-3 mm stor hoppekreps. Vi fikk se hvordan hoppekrepsen tok tak i en lang algekjede med børster, snudde algene i riktig retning, klipte bort alle børstene og proppet i seg maten som om det var en banan! Det var en filmsnutt til ettertanke, sier Reigstad.
- Folk tenker kanskje at slike dyr er enkle og små, og bare driver omkring. Men de flyter ikke hjelpeløse rundt i disse vannmassene, de har kontroll over det de gjør og er utrolig godt tilpassa det miljøet de lever i. Man kan kanskje si at de har en klar strategi for å overleve. Det er både fascinerende og fint å tenke på når man jobber med bitte små organismer. Mange av dem er faktisk er komplekse vesener som har utvikla seg over millioner av år. De er veldig viktige, - ja, de er faktisk nøkkelgrupper i økosystemet.
Vokser sakte
Organismene som lever i Arktis vokser ganske sakte og kan bruke flere år på å bli voksne individer som kan reprodusere seg.
- Vi har langt igjen til vi forstår hvordan de lever og hva som får dem til å oppføre seg som de gjør. Enkelte av dem er bare noen få millimeter store, men de kan vandre tusen meter opp og ned i havet. Mange synker ned om vinteren og står på store dyp i en slags dvaletilstand mens det ikke er tilgang på næring. Så venter de til det blir gode forhold og våren kommer, og så stiger de opp gjennom vannlagene til de øvre lag der det finnes mat. Så spiser de seg opp, lagrer fett- og energireserver, og synker så ned på store dyp igjen, skrur livsfunksjonen til et minimum og overvintret til neste vår på mellom 600 -1200 meters dyp. Det er egentlig imponerende, sier Marit Reigstad.
Marinbiologene er en sammensatt gruppe forskere fra Norge, Russland, Kroatia og Tyskland som jobber tett sammen både på dekk og inne i laboratoriene der vannprøver kontinuerlig filtreres, analyseres eller fryses ned.
I tillegg til prøvene som blir hentet opp fra dypet ved skipssida, får marinbiologene også vann til analyser fra havforskerne, som jevnlig flyr ut med helikopteret, lander på isen og tar prøver.
- Dette samarbeidet med oseanografene er uhyre viktig for oss, understreker hun. Det gjør det mulig for oss å sammenligne de prøvene vi tar her ved hovedstasjonen, med prøver tatt i områder på samme breddegrad, men nærmere kontinentalsokkelen på Øst-Grønland der sammensetninga i vannet er annerledes enn her.