Hopp til innhold

Vant retten til å styre utmarka – får bare «småpenger»

Bygdefolk i Nesseby er tilkjent retten til å forvalte naturressursene. Grunneier FeFo beholder alle inntektskildene som virkelig gir utslag i regnskapet.

Bergebyelva

Bergebyelva er en perle i Nesseby. De siste årene er det tatt omkring tusen laks her. Men laksen er en inntektskilde som bygdas egne innbyggere ikke får forvalte. Elva er nemlig holdt utenom i dommen fra Utmarksdomstolen.

Foto: Tommy Andersen

Dommen som kom i forrige uke gir innbyggerne i bygda Nesseby eneretten til jakt på elg og småvilt, fiske i fjellvann, til multebær, torv og beite. Men ingenting av dette gir særlig store inntekter. Det viser regnskapene fra Finnmarkseiendommen.

– Inntektene fra jakt og fiske utgjør en relativ liten del av det vi har som inntekter i FeFo.

Det sier Eirik Palm, informasjonsleder i Finnmarkseiendommen. De skal fortsatt være grunneier og tjene de store pengene.

Laksefisker

Utmarksdomstolen ga bygdefolket i Nesseby retten til blant annet jakt og fiske, men Finnmarkseiendommen er fortsatt grunneier i området og beholder det meste av inntektene.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

Tjener mest på festeavgift

Budsjettet for i år viser at FeFo vil ta inn godt over 30 millioner på festeavgifter, salg av grus og kraftrettigheter i hele fylket.

Inntektene på jakt og innlandsfiske er en brøkdel, totalt 12,5 millioner – og det på et areal som er mer enn hundre ganger så stort som det bygda Nesseby får forvalte.

– Vi kunne tjent mer på for eksempel elgjakt. Men vi velger å holde prisene lavest i landet fordi innbyggerne i Finnmark skal ha disse fordelene, sier Palm.

Blir ikke rike

Lederen i bygdelaget, Gunn-Britt Retter, er på reise og ikke tilgjengelig for kommentar. Men hun har ikke lovet sambygdingene at de skulle bli rike av jakt og fiske. I tidligere intervjuer har hun snakket lite om penger og heller lagt vekt på prinsippet: De som bor nærmest, skal også forvalte naturen og ha førsteretten til å høste av den.

Da dommen kom sist uke, drømte Retter bare om et lite overskudd til å legge til rette i utmarka.

– Et eventuelt overskudd som kan investeres i infrastruktur i området. For eksempel utbedring av barmarksløyper eller til fasiliteter man har behov for i marka, sa hun.

Gunn-Britt Retter

Gunn-Britt Retter leder bygdelaget som gikk til Utmarksdomstolen med krav om råderett over utmarka i store deler av Nesseby.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Tror flere blir skuffet

Kommentarer på sosiale medier tyder på at i alle fall noen i Nesseby tror naturen skal gi dem et pent overskudd. Thorbjørn Bjørkli, en nessebyværing som har vært kritisk til hele rettssaken, tror mange nå blir skuffet.

– Mange blir nok skuffet over at inntektene kommer til å bli veldig lave, sier han.

Elgjakta er det som vil gi mest penger i kassa, men heller ikke det er all verden.

– Årlig felles det mellom 20 og 25 elg i dette området. Det gir en brutto inntjening på mellom 100.000 og 130.000, sier han. Tallene stemmer med det FeFo oppgir til NRK.

Til fradrag fra denne bruttoen kommer forvaltningen. Finnmarkseiendommen sier at det koster en god del å drive oppsyn og forvalte bestander av jaktbare dyr.

– Det er viktig at vi følger opp med bestandsovervåkning og kartlegging. Det er et ganske stort apparat rundt for eksempel elgjakta, sier Palm.