Vant omkamp om Karasjok: Innbyggerne får ikke eie grunnen

Styrelederen måtte bruke dobbeltstemmen sin da Finnmarkseiendommen i dag snudde i saken om rettighetene til grunnen i Karasjok. Folk i kommunen bør ikke anerkjennes som grunneiere, mener styret nå.

Kurt Wikan

SPLITTELSE: Kurt Wikan overtok som styreleder i FeFo fra nyttår, og ble avgjørende da styret snudde.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

De samiske representantene mente vedtaket var ugyldig. Derfor er ikke striden på noen måte over. Kontrollutvalget for Finnmarkseiendommen (FeFo) får saken på sitt bord, forsikret Máret Guhttor.

Hun var leder i styret fram til årsskiftet. Det var hennes dobbeltstemme som sikret seieren for innbyggerne i Karasjok da saken ble behandlet i november.

Den gangen kom styret til at FeFo skulle godta avgjørelsen fra Finnmarkskommisjonen, som kartlegger rettighetene i regionen. Kommisjonen mener at det er lokalbefolkningen som fra gammelt av er de rettmessige grunneierne i Karasjok kommune. I dag eier finnmarkingene grunnen i fellesskap gjennom FeFo.

Kommisjonen var splittet: Det var et knappest mulig flertall som ville overdra grunnen til Karasjoks innbyggere.

Klage fra jegere og fiskere

Saken kom opp igjen i styret etter en klage fra Norges jeger- og fiskerforbund i Finnmark.

De tre styremedlemmene som er oppnevnt av Sametinget, protesterte mot at de nå skulle endre styrevedtaket fra november. Saken på sakslista handlet bare om å vurdere klagen fra NJFF, mente de – uten å nå fram.

Dermed ble saken tatt opp til votering. Styret var akkurat like splittet som sist, men de har fått ny leder i mellomtida. Nå var det Kurt Wikan som satt med dobbeltstemmen og vraket rettighetene til lokalbefolkningen.

Finnmarkingene taper

Siden sist hadde det også kommet et notat om hvem som kan gå til sak for å få anerkjent rettigheter i Karasjok – og ikke minst: Hvem som dekker utgiftene til advokat.

Styremedlem Jo Inge Hesjevik mente det hadde kommet fram helt vesentlige og nye opplysninger. Han mente finnmarkinger utenfor Karasjok er de store taperne i saken.

Fefo styret stemmer

FeFo-styret støttet Karasjok-folket i november (bildet), men i dag bikket de mot at grunnen i kommunen fortsatt skal eies av finnmarkingene i fellesskap.

Foto: Fefo

De får nemlig ikke reise sak for Utmarksdomstolen hvis kravene deres ikke allerede er behandlet av Finnmarkskommisjonen. De får heller ikke dekket saksomkostningene.

– Det som er lagt fram i dag, utgjør en vesensforskjell. Det er svært viktig at
man i så liten grad har sett på rettighetene til tilknyttede bygder rundt Karasjok, sa Hesjevik.

– Jeg tror svært mange i Finnmark ønsker at deres rettigheter skal behandles før de mister rettighetene. Alle i Finnmark må føle seg trygg på at den jobben vi har gjort, er god.

Line Kalak

Line Kalak mente omkampen om Karasjok ikke hadde noe saklig grunnlag. Nå skal saken til kontrollkomiteen i FeFo.

Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRK

Styremedlem Line Kalak mente derimot klagen fra NJFF ikke hadde brakt fram noe nytt.

– Det er mulig de ikke har lest rapporten. Kommisjonen har jo vurdert finnmarkingenes rettigheter, sa Kalak.

Hvis FeFo-styrets avgjørelse blir stående, er saken fortsatt ikke endelig avgjort. Befolkningen i Karasjok kan velge å reise sak for Utmarksdomstolen. Det kan de gjøre helt uten risiko, for staten vil dekke alle kostnader til saken.

Fylkesleder Geir Thrane fra NJFF i Finnmark håper på rettssak.

– Saken får mye å si for fremtidig områder som kommisjonen skal behandle. Den bør egentlig så høyt som til Høyesterett for en endelig avklaring, så man får ro om dette i Finnmark.

Betent

Saken om Karasjok er den mest omstridte siden Finnmarkseiendommen overtok grunnen i 96 prosent av Finnmark fra Statskog.

Tilhengerne av lokale rettigheter mener dette er en naturlig følge av Finnmarksloven. Loven satte også ned en kommisjonen som skulle vurdere gamle rettigheter. Dermed er Finnmarkseiendommen bare en midlertidig grunneier, hevdes det.

Motstanderne mener derimot at hele Finnmarksloven blir undergravd hvis store områder skal trekkes ut av FeFo og eies lokalt.

Innbyggerne i for eksempel Karasjok vil da få i pose og sekk: De vil ha enerett til sine egne områder, men beholde rettighetene i de områdene som eies av alle finnmarkinger i fellesskap.