– Jeg er redd sorgen etter Utøya blir sterkere for de pårørende dersom det offentlige mister noe av sitt engasjement som følge av at mediene retter fokus mot noe annet, sier Kjell Skalleberg.
Han er nestleder for nasjonalt støttegruppenetteverk, og overlevde selv Tsunamien i 2004. Han opplever allerede at mediene skriver mindre om terrorhendelsene 22. juli, og sier han forstår at dette er naturlig.
– Alle katastrofer får umiddelbart stor dekning, så dabber det av, selvfølgelig gjør det det, sier Skalleberg.
Alene med savnet
Han håper at det ikke skjer nå at de pårørende opplever stillhet etterpå.
– Dette er en hendelse som har skjedd på norsk jord, så nær oss alle. Jeg håper vi har tatt lærdom fra tidligere katastrofer, sier Skalleberg.
Professor i mediehistorie Hans Fredrik Dahl.
Foto: NRK
Han får støtte av professor i mediehistorie i Oslo, Hans Fredrik Dahl.
– I etterkant er det ikke så mye om hendelsen i nyhetene. Da er man ofte alene i forhold til savnet, sier Dahl.
Vil ikke glemmes
Han mener dette er en naturlig menneskelig følelse, og at de pårørende alltid vil føle minnet fra hendelsen som sårt, og oppleve at mediene har mindre fokus på saken enn de selv har.
– Det betyr ikke at denne hendelsen raskt vil gå over i glemselen. Se bare på hvordan 9. september har levd og lever i USA den dag i dag. Diskusjonen rundt utforming av minnesmerke og ritualer for minnedagen øker snarere enn avtar, sier Dahl.
Flyktninger sliter
For mange nordmenn med flyktningebakgrunn har terroren på Utøya og i Oslo skapt kraftige reaksjoner, også blant de som ikke er direkte berørt.
– For flyktninger og andre som har opplevd traumer, kan angrepene mot Oslo og Utøya bli et veldig kraftig signal om at verden ikke er trygg der hvor de er nå, der hvor det skulle være trygt. At de forferdelige tingene kan skje her også, sier Sverre Varvin, som arbeider med traumer og flyktninger ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) til nettavisen forskning.no.
Mange nordmenn og asylsøkere i Norge kommer fra land preget av ekstrem utrygghet, som Somalia, Rwanda eller Bosnia under krigen der.
Problemstilling
– Folk kan få flashbacks, visuelle minner om det de har opplevd. Mange opplever også sterke kroppslige påvirkninger, som smerter, søvnproblemer og mareritt. Man kan komme til å lukke seg inn i en traumeverden hvor de fokuserer veldig på det de har opplevd, blir for sterkt fokusert på nyhetssendinger i TVen og ikke klarer å mestre de følelsene bildene vekker til live, forklarer Varvin.
Mange blir også veldig engstelige for sine nærmeste. Varvin mener det er viktig å søke kontakt med venner og familie eller med et trossamfunn, for å ikke være alene.
Han mener også at sentrale personer var oppmerksomme på problemstillingen, og kunne vise disse menneskene at de ikke er glemt.
Husk asylsøkerne
Han er også opptatt av at det er viktig å huske på de som sitter på landets asylmottak.
– Vi vet ikke hvor godt den solidariteten og omsorgen som har preget Norge de siste dagene har nådd innvandrere og flyktninger. Det kan være viktig å få på plass kollektive tiltak på asylmottak, både for å informere om hva som skjer, men også for å kunne gi råd og ivareta, sier Varvin.
