Vi kan også denne gangen vente oss store utskiftinger på listene. Det viser erfaringene fra Troms. Ved kommunevalget for tre år siden var det rekordstor utskifting av politikere. Av totalt 25 ordførere ble bare fire gjenvalgt i Troms.
Mange rådmenn gikk av
2013 var et år med uvanlig mange rådmannsavganger i Troms. 8 av 24 kommuner skiftet rådmann/administrasjonssjef i fjor. (Kvæfjord, Skånland, Salangen, Sørreisa, Berg, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen). Antakelig har det aldri vært så stor utskifting av rådmenn i Troms-kommunene i løpet av et år, sa fylkesmann Svein Ludvigsen på et møte med politikere og byråkrater for et par uker siden.Dette vil trolig merkes. For i mange kommuner er det uro.
I startfasen
De fleste partier er nå i startfasen med sine nominasjonsprosesser. Politikere som er innvalgt i kommunestyrer og i fylkestinget er i tenkeboksen om de skal fortsette sin politiske karriere. For noen er det vanskelige avgjørelser. Vi kommer helt sikkert til å oppleve utover året at flere ordførere opplyser at de takker nei til gjenvalg. Det er sikkert både bra og fornuftig, men vil skape utfordringer.
Sliter med rekruttering
I Troms er det i dag svært få bygdelister som har valgt inn representanter i kommunestyrene. Det store flertallet av kommunestyrerepresentanter er innvalgt fra politiske partier.
Og mange steder sliter partiene med rekrutteringa. Medlemstallet går ned. Få unge har meldt seg til tjeneste, selv om det finnes unntak. I enkelte kommuner er det også problemer med å få kvinner til å stille på lister.
Annonserte etter kandidater
Sørreisa har en lav kvinneandel blant de folkevalgte. Bare fire av 15 representanter i kommunestyret i Sørreisa er kvinner.
Sørreisa Høyre gikk til valg i 2011 med to kvinner blant de ti øverste kandidatene. Tidligere år annonserte Sørreisa Høyre i avisa at de ønsket kvinnelige kandidater. Partiet fikk den gang bare et eneste svar.
Også andre kommunepartier i Troms har forsøkt å annonsere for å få nye kandidater. Responsen har ikke akkurat vært overveldende.
Mange årsaker
Det finnes mange årsaker til at folk ikke vil stille på valglister. Dårlig kommuneøkonomi er en viktig årsak. Dårlig personkjemi mellom sentrale medarbeidere i en kommune gir også negative utslag. Det kan skape problemer med å få gode nok fagfolk til utlyste jobber. Organiseringa av det politiske arbeidet bidrar også til at folk sier nei. Mange er lite villige til å delta på lange møter. Interne maktkamper i partier, og stridigheter mellom ulike bygder i en kommune, gjør at flere sier nei. Da kan det være like attraktivt å gjøre en innsats for idrettslag eller bydelsutvalg framfor å sitte som folkevalgt. Vi får nå også en debatt om kommunesammenslåinger. Her må folkevalgte foreta vanskelige avveininger.
Vil se til Tromsø Høyre
Det blir nok en diskusjon rundt om i Troms fylke om hva slags type politikere som bør fronte listene. Mange vil muligens forsøke å kopiere Tromsø Høyre. Ved valget i 2011 ble Jens Johan Hjort til manges overraskelse forestått som partiets ordførerkandidat. For mange var han ukjent, selv etter en viss fartstid som leder i Tromsø Idrettslag og som advokat.
For Tromsø Høyre ble dette en suksess. Partiet gjorde et brakvalg.
Tromsø har innført parlamentarisk system, med et byråd. I realiteten er all makt samlet hos byrådet. Utad framstår ordfører Hjort som den store og sterke - og samlende ordføreren. Og han gjør utvilsomt en god jobb for Tromsø. Mange tror nok at han har veldig stor makt.
Kommunestyre uten makt
Han leder møtene i et kommunestyre som nesten ikke lenger har noen makt og innflytelse. De virkelige store og tunge avgjørelser i Tromsø blir tatt av byrådet og deres politiske rådgivere bak lukkede dører. Kommunestyret fungerer i praksis som et sandpåstrøings-organ. Flere av de eldre kommunestyrerepresentantene i Høyre murrer. Og det politiske systemet i Tromsø er kostbart med 18 heldagspolitikere.
Ap sliter
Også Arbeiderpartiet i Tromsø sliter med en stor utforing. Arbeiderpartiet sentralt sier de satser på å vinne tilbake makta i Nord-Norges største by. Men foreløpig har partiet ikke vist fram hvilke personer som kan gi dem skikkelig drahjelp i en valgkamp, og kanskje bli en utfordrer til Jens Johan Hjort. Det er ikke nok med en dyktig person på topp. Det må også være et program som fenger en urban befolkning.
Ulike allianser
I mange kommuner må det satses på ulike allianser for å få ordfører-makta. Det har vist seg flere steder å være en vanskelig øvelse. Flertallssamarbeidet sprakk i Lenvik, som nå er utropt til krangel-kommune nummer en i Troms. Det kan få innvirkning på lysten til å stå på valglistene i den tredje største tromskommunen.
Uvenner
Og tidligere samarbeidspartnere i politikken kan fort bli uvenner. Det så vi tydelig i fylkespolitikken i Troms. Etter flere år som tilsynelatende gode samarbeidspartnere i fylkesrådet sammen med Arbeiderpartiet og KrF, skiftet Høyre side sist høst. Og resultatet er at Høyre fikk fylkesrådslederen.
Men hvem vil stå på fylkestingslistene i 2015? Partiene skal få vanskeligheter med å finne egnede kandidater. Vi har ei regjering som vil avvikle dette forvaltningsnivået. Og i Troms er det vedtatt milliardinvesteringer på store nye vei- og tunnelprosjekter. Dette vil binde opp økonomien i lang tid framover. Da blir det lite penger igjen til nye tiltak. Og det kan minske lysta til å stå på fylkesvalglistene i Troms, tror vi.
