Dette er mannen som slo verdens raskeste

Stedet er Ruka i Finland. Verdenscupåpning. Finalen i klassisk sprint. Duell mann mot mann. Mot slutten to mann:

Erik Valnes mot Johannes Høsflot Klæbo.

Opp den siste bakken, full kraft, treffe på alle takene, komme først opp, først i mål, foran verdens raskeste mann på langrennsski.

Kan det gå?

Ja, faktisk. Det går!

Den aller første individuelle seieren i verdenscupen. Endelig. Vinne over mannen som ikke hadde tapt en sprint på to år. Fartskongen på langrennsski.

Gliset til Valnes over målstreken var det samme som i Unglynløpet i hjembygda Sørreisa i 2005.

– Det viktigste i livet er at man trives. Og slik er det med skigåinga nå også, det et bundet i skiglede. Å ha det gøy i treningshverdagen sammen med kompisene. Det er den største drivkraften. Det må ligge noe i bunnen, sier Erik Valnes.

Pappa var også langrennsløper

Inne på kontoret på Musikkonservatoriet i Tromsø, omgitt av to pianoer, sitter Eivind Valnes. Jazzpianist, universitetslektor i rytmisk pianospill, tidligere juniorlandslagsløper og pappa til Erik Valnes.

Han klikker på sin bærbare Mac, og smiler når det popper opp et bilde.

– Det der tror jeg er det første skirennet han Erik gikk. Og så ser du, et stort glis, humrer Eivind Valnes.

Bildet er fra 2005. Tatt under Unglynløpet hjemme i Sørreisa. Da handlet det om å kose seg på ski.

Det gjorde det også i Ruka in Finland den siste fredagen i november - 15 år senere.

Og denne idrettsgleden kom tidlig. I forskjellige idretter. For det gikk ikke bare i langrenn hjemme i Sørreisa.

• SE BILDER FRA OPPVEKSTEN:

Pappa Eivind klikker opp flere bilder fra de første årene. Sønnen var med på alt bygda hadde å by på når det kom til idrett. Fotball, orientering, friidrett og skiskyting.

Men det var noe eget ved langrenn.

– Jeg tror nok, innerst inne, at det var langrennsløper han ville bli, sier pappa Eivind, som selv var aktiv langrennsløper.

Han så en sønn som hadde god kroppsbeherskelse. Og som tidlig hevdet seg i konkurranser.

Men det er mange som gjør det, og som aldri når verdenstoppen.

De riktige egenskapene

Hva var det med Erik Valnes? Hvilke valg gjorde han? Hva formet den unge skiløperen på veien?

Og ikke minst:

Hvilke egenskaper hadde han? Som person?

– Det er selve 1000-kronersspørsmålet, sier Vegard Karlstrøm.

Han har akkurat levert ungene i barnehagen i Langfjorden noen mil fra Alta – etter å ha kjørt den lange veien fra Ruka i Finland. Der var Karlstrøm på jobb som landslagstrener i langrenn for Island.

Høsten 2012 hadde Karlstrøm en annen jobb. Han var en ganske uerfaren trener ved skilinja ved Nordreisa videregående skole. Blant 1.-klassingene; en lovende langrennsløper fra Sørreisa. En som hadde hevdet seg blant annet i Hovedlandsrennet.

– Når Erik Kom inn hos oss, var han ambisiøs, lærevillig og ydmyk – han plukket opp ting både fra de andre elevene og oss trenere, sier Karlstrøm.

I Nordreisa ble det trent godt. Og trent hardt.

Men det viktigste var ikke det neste rennet. Eller kjapt oppnå resultater og plasseringer.

Derimot det langsiktige målet, mange år fram i tid.

– Erik kom inn på skigymnaset og visste at han hadde et langt arbeid igjen. Noe jeg også fortalte han alle de fire årene. Det målet vi jobber imot, er at du skal bli seniorløper. Og først da finne ut hvor god man kan bli, sier Karlstrøm.

Fire viktige år på skigymnas

Valnes sjøl er ikke i tvil om at årene i Nordreisa var viktige når de blir tema. På grunn av smittevernhensyn tar han intervjuet digitalt.

– Det var fire veldig fine år. En fantastisk fin base for min del. Som har gitt meg veldig mye.

Han forteller om en god gjeng, løpere han hadde kjent siden han var 12-13 år, gode kompiser. De dro hverandre med, pushet hverandre på trening, fant på artige ting sammen når de ikke gikk på ski.

– Og så hadde vi trenere som hele tiden hadde det perspektivet på ting at vi skulle bli seniorløpere. At vi ikke skulle slutte med å gå på ski, men satse videre som seniorer - bli gode seniorløpere. Det er da det virkelig gjelder. Så i løpet av de fire årene i Nordreisa lærte jeg veldig mye om meg sjøl, både som skiløper og person, sier Erik Valnes.

Vegard Karlstrøm skjønner at det er noe spesielt med unge Valnes. Han er stort sett lyttende, ja. Men valpen kan også bjeffe.

– Vi hadde en del krangler. Men jeg brukte å tyne han på at jeg heldigvis vant de kranglene. Og det var et par år der han skulle være tøff i trynet, men det gikk heldigvis over, humrer Vegard Karlstrøm.

Samtidig understreker finnmarkingen at den selvtilliten Valnes hadde, den trua han hadde på seg sjøl både som langrennsløper og person. Den har aldri blitt borte.

Fikk kyssesyken som 18-åring

Og den tryggheten kom godt med noen måneder ut i det tredje året på skigymnaset. Da skjedde det som har ødelagt mange unge idrettskarrierer.

Erik Valnes hadde innledet sesongen med gode resultater, og følte seg sterk uansett disiplin og distanse.

– Jeg våknet en morgen og var syk. Med skikkelig feber og sånn. Og det slapp liksom ikke taket.

Etter en grundig kontroll hos legen ble det konstatert kyssesyken (se faktaboks).

– Nå skal vi ikke overdrive dette, men kyssesyken har ødelagt en del langrennskarrierer, sier Vegard Karlstrøm.

Det bekrefter idrettslege Jorid Degerstrøm. Fra sitt kontor med utsikt over havna i Tromsø har hun tatt imot mange idrettsungdommer med kyssesyken. Hun var også legen Valnes kontaktet på tampen av 2014.

– Min erfaring er at alle som får kyssesyken blir frisk. Men det er noen som har endt sine idrettskarrierer med denne sykdommen. Den tar litt hardere på kroppen enn vanlige infeksjoner. Og derfor er den viktig å få avdekket tidlig. Og deretter være helt i ro, ikke trene i det hele tatt. Fullstendig ro, sier Jorid Degerstrøm.

Så på Lars Monsen-programmer

Det siste kan være vanskelig for unge og ambisiøse idrettsutøvere. Erik Valnes følte at han var skikkelig på gang, viktige skirenn stod i kø utover vinteren.

Men det ble aldri noen lange diskusjoner i Nordreisa.

– Vi ble bare enige om at nå legger du deg ned og gjør ikke noe annet. Så da lå han på sofaen i to måneder og så på Lars Monsen, sier Vegard Karlstrøm.

Pappa Eivind sier han ble «kjempestresset» da sønnen fikk konstatert kyssesyken.

– Jeg tenkte kanskje at dette ble slutten på karrieren. Men det som skjedde med Erik var at han var helt rolig, og fikk beskjed fra legen om å stoppe all trening. Det gjorde han. Den roen, den beundrer jeg han for, og det er slik han er, sier Eivind Valnes.

For Erik Valnes sjøl var det aldri noen tvil. Han innså kjapt at sesongen var over. Da ble sofaen i noen uker.

– Det var fryktelig kjedelig der og da. Jeg hadde twar i tillegg, så jeg klarte faktisk ikke å trene. Jeg fokuserte på skolearbeidet. Og så trålet jeg alt jeg fant om Lars Monsen på NRK TV. Og ventet på at jeg skulle bli frisk. Orket ikke å gå turer en gang. Det var bare å la kroppen få ro.

Stresser ikke

Og sånn har Valnes tenkt også etter årene på skigymnaset. Før han kom på landslaget foran 2019/20-sesongen, var Valnes en del av Team Veidekke Nord-Norge - med base i Tromsø.

Der er Kristian Skogstad fortsatt trener. Når vi møter Skogstad leder han ei intervalløkt på skimølla på testlabben til UiT Norges arktiske universitet på Alfheim. Ifølge Valnes sjøl er Skogstad sammen med Karlstrøm og pappa Eivind, den som har betydd mest for hans karriere.

– Erik stresser ikke. Og det er ganske typisk for han som person. Han er roligheten selv, og har evnen til å koble helt ut, sier Skogstad.

Han omtaler Valnes som seriøs, men ikke overseriøs. En som godt kan spise en hamburger etter et skirenn. Er det ikke skiføre, løper han seg en tur. Er han syk, tar han det helt piano.

Erik Valnes sjøl supplerer:

– Har man en tung dag, så må man justerere. Der har jeg endret mest fra junior- til seniortida. At man tar litt mer på feelingen.

Derfor tror også Kristian Skogstad på suksess i VM i februar. Og at en av hans tidligere elever kan kjempe om VM-gull i sprint - både individuelt og på lagsprinten.

VM er sesongens store mål

Og det er VM som er sesongens store mål for Erik Valnes. Det legger han ikke skjul på. Han har ikke latt seg stresse av at Norge droppet alt av verdenscupen før jul. Tour de Ski rett hadde han uansett ikke tenkt å gå.

Nå er fokuset på kvalitet på treningsøktene. På detaljene, som har ført Valnes stadig nærmere verdens beste sprinter; Johannes Høsflot Klæbo. I Ruka måtte «Kongen av sprint» gi tapt mot «Godstoget fra nord».

Og det har gitt Valnes ekstra inspirasjon inn mot mesterskapet i Oberstdorf.

– Det er litt kult at jeg har bevist for meg sjøl at jeg kan utfordre Johannes om det gullet. Det gir en litt ekstra motivasjon. Når man har i bakhodet at man er en kandidat til å kjempe om VM-gull, da hever det kvaliteten litt på noen økter framover, Valnes.

Men han vet også at Klæbo ikke liker å tape. Og blir ekstra vanskelig å slå en gang tid. Kanskje spesielt i et mesterskap.

Hans tidligere trenere er likevel optimistiske:

– Det blir like hardt å slå Klæbo i VM, som i Ruka. Dette er verdenstoppen i langrenn. Men jeg har trua, sier Vegard Karlstrøm.

– Det er mange som kan gå fort, men sjansen er absolutt til stede, sier Kristian Skogstad.

Pappa Eivind vil derimot ikke si for mye om gullsjansene.

– Vi får se, det blir spennende. Vi får ta det som det kommer. Plasseringen får bli som den blir.

Han og kona har booket en leilighet i VM-byen Oberstdorf.

– Men det blir vel som da han vant i Ruka, sannsynligvis ser vi det fra stua hjemme i Sørreisa.