Christin Kristoffersen forteller om da Viljar våknet opp.
Foto: PrivatFå dager etter massakren på Utøya svever Viljar Hanssen fra Longyearbyen ut og inn av bevissthet i sykesenga på Ullevaal sykehus.
Han har skuddskader i hodet, låret, høyre underarm, venstre hånd og venstre skulder.
På rommet sitter en kamerat og spiller gitar. Han synger Lars Bremnes-sangen «Å kunne æ skrive», en sang som ble sunget mye på Utøya. Plutselig er det to stemmer som synger.
– Da Viljar hørte hvilken sang det var, sang han med. Det var hans første våkne øyeblikk, sier mamma Christin Kristoffersen til Svalbardposten sin papirutgave.
Husker alt
Til tross for at han ble truffet av fem skudd og svevde mellom liv og død på Utøya, husker Viljar alt som skjedde da gjerningsmannen kom til øya.
Foto: Kim ErlandsenTil tross for at han ble truffet av fem skudd og svevde mellom liv og død på Utøya, husker Viljar alt som skjedde da gjerningsmannen kom til øya.
– Jeg var veldig rolig i kroppen, hjertet begynte ikke å banke fortere en gang. Jeg var opptatt av å passe på lillebroren min og de andre som var rundt meg, og å springe bort fra lyden av kulene, sier Viljar til avisa.
Mamma Christin har fortalt til NRK at Viljar ringte til foreldrene da de ble beskutt.
– Viljar sa; de skyter på oss. Jeg skal passe på, så vi skal overleve dette alle sammen, sier Christin til NRK.
- LES OGSÅ: Laget sang til Viljar
Hør mamma Christin fortelle om sønnens 18-årsdag.
Svømte til båt
Etter at broren ble skutt og falt i vannet, klarte lillebror Torje (14) å holde seg skjult i en liten hule. Til slutt ble han plukket opp av en båt som brakte ham, fysisk uskadd, til fastlandet.
Da hadde han først måttet svømme tilbake til øya etter at en båt ikke hadde plass til ham.
– Det gikk et par minutter, så hørte vi de siste skuddene. Det var veldig nært, og vi ble ganske redde. Men så gikk det en stund og så kom det en båt og reddet oss. De sa at nå er han tatt, nå er det over, sier Torje.
- LES OGSÅ:
Ved bevissthet
– Det å bli skutt er veldig rart. Etter at jeg ble skutt tenkte jeg aldri at det ikke skulle gå bra, sier Viljar til Svalbardposten.
Han forteller at han var veldig opplevd av å holde seg ved bevissthet, og det kan ha vært med på å redde livet hans.
Han fokuserte også på det positive, som at han fremdeles ville klare å holde om styret på snøskuteren, til tross for at tre fingre på den venstre hånden var borte.
Selv om Viljar overlevde turen til sykehuset, var prognosene for å overleve dårlige. I flere dager svevde han mellom liv og død, og han ble operert gjentatte ganger.
- LES OGSÅ:
I alt var fem ungdommer fra Longyearbyen AUF på sommerleiren på Utøya 22. juli. Johannes Buø (14) ble drept på Utøya.
Ungdommene på Svalbard brukte i dagene etter terrorangrepet mye tid på å være sammen og snakke.
- LES OGSÅ:
På opptrening
Lars Bremnes har også laget egen sang som et minnesmerke over alle som ikke kom hjem fra Utøya.
Først mandagen en og en halv uke etter terrorangrepet fikk familien den etterlengtede beskjeden om at Viljar var utenfor akutt livsfare. Da var det tre dager til 18-årsdagen hans.
Nå er Viljar på opptrening på Sunnaas utenfor Oslo. Familien håper at de kan flytte tilbake til Svalbard i oktober.
Her stiller både mamma Christin og Viljar til valg. Hun er Arbeiderpartiets førstekandidat, og han står på fjerdeplass på lista.
Viljar mener at han har fått større tro på politikken etter Utøya.
– Etter hvert som jeg tenkte over det, ble det viktig at han ikke skulle få ta det fra oss. For meg var det ikke noen tvil når jeg skjønte at jeg kom til å bli bra nok, sier Viljar til Svalbardposten.
- LES OGSÅ:
