Utslippsrekord i Longyearbyen – slapp i fjor ut like mye CO₂ som 40.000 bensinbiler

Aldri før har kullkraftverket i Longyearbyen forurenset så mye som i 2019. – En miljøkile for Norge, sier lokalstyrelederen.

Energiverket i Longyearbyen

Kullkraftverket i Longyearbyen ble tatt i bruk i 1982.

Foto: Bernt Olsen / NRK

Glødende kull sørger for lys og varme til innbyggerne i Longyearbyen på Svalbard. Samtidig er kullkraftverket sterkt forurensende. Det slipper ut store mengder CO2. Bare i fjor var utslippene på rekordhøye 77.000 tonn. Det viser ferske tall fra Longyearbyen lokalstyre.

Arild Olsen

Lokalstyrerleder Arild Olsen.

Foto: Rune Nordgård Andreassen / NRK

Rekordutslippene viser nok en gang at Longyearbyen må få på plass mer miljøvennlige energiløsninger. Det mener lokalstyreleder Arild Olsen.

– Dette peker på problemstillinger vi nevnt i årevis. Slik vi driver på her i Longyearbyen, er en opplagt miljøkile for Norge. Men vi må ha statlig drahjelp for å løse det, sier Olsen til NRK.

Økt behov for fjernvarme

De økte CO2-utslippene i Longyearbyen henger sammen med økt behov for fjernvarme, på grunn av større befolkning og utbygging.

På sju år har utslippene gått opp med 44 prosent. I 2012 ble det sluppet ut 54.151 tonn CO2 fra kullkraftverket i Longyearbyen. I fjor steg tallet til 77.892 tonn. Det tilsvarer de årlige utslippene til 40.000 bensinbiler.

Samtidig fyres det mye for kråka. Den eldre boligmassen er dårlig isolert. Mange hus har bare 10 centimeter isolasjon i veggene. Det forteller energirådgiver Rasmus Bøckman i Longyearbyen lokalstyre.

– I tillegg betaler ikke folk per energienhet, men etter oppvarmet areal. Også det påvirker forbruket, sier Bøckman.

Saken fortsetter under bildet

Spisshus

De ikoniske spisshusene i Longyearbyen. Ifølge lokalstyret er husene blant de dårligst isolerte i byen.

Foto: Rune Nordgård Andreassen / NRK

Sliter ut nødaggregatene

Kraftbehovet er naturlig nok aller størst om vinteren. Da driftes kullkraftverket helt på grensen til hva det klarer. Derfor må man stadig oftere bruke det dieselfyrte nødkraftanlegget i den ordinære kraftproduksjonen.

Rasmus Bøckmann

Energirådgiver Rasmus Bøckman i Longyearbyen lokalstyre.

Foto: Rune Nordgård Andreassen / NRK

Sist vinter var det såkalte «svenskehuset» i bruk gjennomsnittlig seks timer hver dag.

– Den hyppige kjøringen av nødkraftaggregatene sliter ut et anlegg som ikke er beregnet på kontinuerlig drift – kun nød, forteller Bøckman.

– Viktig med trygg energitilgang

Longyearbyen er en av de byene i Norge som forurenser mest per innbygger, og i fjor ble det altså satt ny rekord. Olje- og energiminister Tina Bru fra Høyre erkjenner at kullkraftverket er sterkt forurensende. Samtidig understreker hun at arbeidet med å finne alternativer er igang.

– Jeg er opptatt av å finne bærekraftige løsninger for fremtiden, men som også sikrer en trygg tilgang på energi. Det er viktig i et sånn type samfunn som Svalbard er, sier Bru.

Saken er nå til utredning i Olje- og energidepartementet. Blant forslagene som ligger på bordet, er vindkraftanlegg, strømkabel fra fastlandet og kraftverk basert på hydrogen.

Selv ser lokalstyreleder Arild Olsen for seg en «miks»-løsning, blant annet basert på energilagring og solenergi.

– Dere ønsker å bli et lavutslippssamfunn. Samtidig fyrer dere fortsatt med både kull og diesel. Er det et miljøparadoks?

– Ja, det er et miljøparadoks, og det er derfor vi har satt det på dagsorden. Vi ønsker å komme ut av denne situasjonen, fordi vi vet at det går an å produsere strøm billigere med et bedre CO2-avtrykk enn i dag.