Finske Maiju Alaraudanjoki jobber som hjelpepleier på Tana helsesenter
Foto: Aslak Ballari / NRK– Vi har ikke så mange folk på jobb samtidig i Finland som vi har her. Det er bedre å jobbe i Norge, sier finske Maiju Alaraudanjoki.
Hun og kanadiske Carla Tapio er en del av en voksende gruppe i norsk helsevesen.
- Les også:
- Les også:
For stadig flere kommuner trenger utenlandsk arbeidskraft, og mange vil også komme til Norge.
På helsesenteret i Tana jobber ansatte fra sju forskjellige land, og rundt halvparten av sykepleierne er utenlandske.
Avhengige av utlendinger
– Vi er avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Vi klarer å ikke rekrutter nok folk fra Norge, har vært avhengige av utenlandske arbeidere i mange år, sier Anu Saari, virksomhetsleder for Tana helsesenter.
Tidligere var det nesten bare små distriktskommuner som måtte rekruttere helsefagsarbeidere i utlandet.
- Les også:
Men nå sier rundt 90 prosent av norske kommuner at de ikke klarer seg med norske arbeidere.
- Les også:
– I utgangspunktet skulle vi ønske det var tilstrekkelig med norske arbeider, av språklige hensyn. Heldigvis har vi god økonomi her i Norge, og en godt land å tilby arbeidssøkere, sier Tom Pedersen, seniorrådgiver i Kommunenes sentralforbund.
Mens det tidligere for det meste var små utkantkommuner som måtte hente arbeidskraft i utlandet, gjelder dette nå nesten alle landets kommuner. På helsesenteret i Tana er arbeidsmiljøet nå svært internasjonalt, med arbeidere fra sju forskjellige land.
Trives godt
I tillegg til de finske og kanadiske hjelpepleierne, har helsesenteret i Tana ansatte fra Russland, Filippinene, Malaysia og Nederland.
- Les også:
Og det internasjonale miljøet på helsesenteret er noe både ansatte og beboere setter pris på.
– Det er kjempefint å jobbe her. Jeg stortrives. Vi har et veldig godt miljø, og jobber godt i lag, sier Carla Tapio.
