Hopp til innhold

Kritisk til nytt testsystem i skoler og barnehager: – Hva betyr dette for barna og lærerne?

Koronatesting blir nå bli en del av hverdagen til skoleelever og barnehagebarn. I Tromsø er Utdanningsforbundet kritisk til hvordan det skal gå.

Kongsbakken videregående skole.

NYTT TESTREGIME FOR BARN OG UNGE: Kongsbakken videregående skole er en av Tromsø-skolene der lærerne nå må samle inn samtykke slik at de 700 elevene kan koronatestes i skoletiden. Verken Utdanningsforbundet eller hovedtillitsvalgt har blitt informert.

Foto: Petter Strøm / NRK

Når barna skal hjem fra skole og barnehage i Tromsø mandag, vil de ha tre ark med seg i sekken som foreldre må ta stilling til.

Spørsmålet er om deres barn skal koronatestes fortløpende i skole- og barnehagetiden fremover.

Torsdag ble barnehage- og skoleansatte i byen informert om at Tromsø er en av kommunene som har valgt alternativet, som ett av tre lagt frem av Helsedirektoratet for to uker siden.

Leder i Utdanningsforbundet er kritisk til testregimet Tromsø har valgt. Hun visste ingenting før hun åpnet lokalavisa fredag, tre dager før første skoledag.

Katrine Aursand, leiar i Utdanningsforbundet i Tromsø

Katrine Aursand er leder i Utdanningsforbundet i Tromsø.

Foto: Privat

Jeg er usikker på hvilke konsekvenser dette får. En ting er hvilke konsekvenser det får for barna, men ikke minst hvilke konsekvenser dette har for lærerne og lederne våre i skoler og barnehager.

Som leder i Utdanningsforbundet i Tromsø organiserer Katrine Aursand de fleste lærerne i skoler og barnehager i kommunen, om lag 2300.

Hun måtte selv ta kontakt med kommuneledelsen for å spørre hvordan de tenker at dette skal gå for seg.

Hun er ikke alene om å ha mange spørsmål. Også i Bergen sier smittevernoverlegen til VG at det nye testsystemet kom brått på.

Det samme sier lederen for koronasenteret i Tromsø.

Per Harald Korsmo, avdelingsleder på koronasenteret

– Det kom som kastet på oss, innrømmer leder ved koronasenteret i Tromsø, Per Harald Korsmo. Han mener likevel Tromsø har valgt testsystemet som er best for barna.

Foto: Anne Sofie Rønnfeldt / NRK

Alle kommuner kan innføre skoletesting

Bakgrunnen er en endring i covid-19 forskriften. Den trådte i kraft 16. august.

Den gir anledning til at barn og unge under 18 år kan testes i skole- og barnehagetiden, fremfor å dra hjem i karantene.

Hver enkelt kommune bestemmer. Målet er at barn og unge skal ha en så normal hverdag som mulig

Dersom en hurtigtest viser negativt resultat kan de fortsette hverdagen som normalt. Så skal igjen testes på skolen og i barnehagen på dag 3, 4 eller 5. Om testen fortsatt er negativ kan de fortsette dagen som vanlig.

Det er testingen på skole- og i barnehagen foreldre i Tromsø nå bes om samtykke til.

Her skal foreldre blant annet ta stilling til om de barnehageansatte skal følge barnet til testing, eller om foreldrene vil være til stede selv.

Selve testen skal gjennomføres av utsendt helsepersonell fra kommunen. De som ikke testes må gjennomføre vanlig karantene hjemme.

– Men hvordan skal dette i praksis gjennomføres, spør lederen i Utdanningsforbundet.

– Hvilke konsekvenser får dette for logistikken rundt dette, for lederne, som skal ha nye og ukjente folk inn på skolen? Har de papirene i orden? Hva med politiattest? Hvor trygt er det for elevene? Hvilke nye oppgaver får lærerne? spør Katrine Aursand.

Hovedverneombudet i Tromsø kommune har like mange spørsmål. Også hun fikk først vite om testregimet i avisa.

skolegård

Det er to uker siden Helsedirektoratet ga kommunene beskjed om det nye testsystemet. Kommunene har derfor hatt kort tid på å avgjøre hvilken modell de skulle gå for i alle skoler og barnehager i kommunene.

Foto: Alem Zebic / NRK

Mener det er best for barna

Også Linn Naimak Brannfjell har siden spurt skoleledelsen i kommunen, men så langt uten å få noen svar.

– Dette har ramlet litt i fanget mitt. Barnehagene er åpne og skolen starter mandag. Hvis jeg blir stresset – hva tenker de ansatte i skoler og barnehager nå, som skal gjennomføre dette? spør hun.

Lederen for koronasenteret i Tromsø, Per Harald Korsmo, sier til NRK at kommunen har vurdert at testing på skoler og barnehager er til det beste for ungene.

– Vi har vurdert det til å være det beste utgangspunktet. Rett og slett fordi eleven kan få være på klasserommet igjen etter 15 minutter. Men vi ser jo at folk kan bli redde når vi kommer ut med verneutstyr og sånne ting, sier Korsmo.

Derfor har kommunen vært på tilbudssiden, sier lederen for koronasenteret i byen.

– Kom som kastet på oss

Korsmo sier Tromsø kommune har tilbudt seg å stille opp med utstyret, slik at barna kan bli kjent med dette på forhånd. Slik håper de å unngå at det virker skremmende dersom testing blir aktuelt.

– Men dette har kommet som kastet på oss, alle sammen. Vi måtte bare gå i gang med en plan. Vi skulle gjerne hatt litt mer tid på oss, sier Korsmo.

Han sier helsepersonell som skal teste ikke vil være alene med barna på noe tidspunkt, og at det derfor ikke er behov for noen politiattest.

– Vi skal rett inn, ta testen, og forlate igjen. Alt utstyr kaster vi eller tar med oss. Skolen skal bare stille med en trygghetsperson for eleven, lokale og hente inn samtykke, sier lederen for koronasenteret i Tromsø.

– Tanken er at det alltid skal være med en omsorgsperson fra skolen. Det blir læreren eller kontaktpersonen som skal trygge barnet.

Leder ved koronasenteret i Tromø Per Harald Korsmo

Leder ved koronasenteret i Tromsø Per Harald Korsmo sier han forstår at barn kan bli redde når det kommer en fremmed i verneutstyr, og derfor de har vært på tilbudssiden.

Foto: Rune Nordgård Andreassen / NRK

– Vil aldri teste med tvang

Han sier at hvis smitten og testingen øker i omfang, vil kommunen bli nødt til å hente inn flere testere eller omdisponere folk.

– Hvis foreldrene ikke ønsker dette, kan barnet bli tatt hjem og i karantene. Vi tar aldri test med tvang. Det går også an å komme til senteret og ta test der, men da må de stå i kø som alle andre.

– Jeg tror både skoler og barnehager er vant til å jobbe i denne situasjonen, og at det ikke vil by på veldig mye merarbeid, sier Korsmo.

Det er ikke den lokale lederen i Utdanningsforbundet like sikker på.

– Nei, på ingen måte. Jeg er redd for at dette er nok en ting som legges på lærerne. De er gode til å omstille seg, men det er så vidt vi har nok folk til å drive vanlig undervisning. At vi heller ikke har fått anledning til å snakke på vegne av dem er provoserende, sier Katrine Aursand.

NRK har vært i kontakt med Helsedirektoratet, men de ville ikke gi en kommentar til saken før mandag.