Utbygginga av 5G-nettet rammer kulturlivet

Hopp til innhold

– Dette er katastrofe for mange. For oss kan det utgjøre en halv million kroner, om vi skal bytte ut alt utstyret. Dette er ikke penger vi kan hoste opp veldig kjapt, sier Lars Inge Pedersen.

Han er spiller gitar og synger i partybandet Top Coat i Harstad og har spillejobber nesten hver helg.

Det er andre gang på sju år at kulturlivet og andre aktører som bruker trådløst lydutstyr må handle nytt. I 2012 måtte de vike plassen da 4G-nettet kom.

Da ble det byttet til frekvensområdet 700 megahertz. Men nå er det det nye 5G-nettet som bruker dette frekvensområdet. Dermed må alle som har trådløst lydutstyr nok en gang skifte ut utstyret. Endringene var gjeldende fra 1. november.

Dette rammer en rekke kulturhus, kirker, lokale revy- og teaterlag i hele landet.

– Det får konsekvenser for alle som driver med trådløst utstyr. Se for deg et revylag som har spinket og spart for å få nok penger til trådløst utstyr. Nå må alt vekk og nye penger må samles inn. Hvis et revylag har åtte trådløse mikrofoner, snakker vi om en kostnad på alt fra 40.000 til 200.000 kroner, sier Pedersen.

5G gir store muligheter

I løpet av neste år skal 5G rulles ut til forbrukerne. de nye frekvensreglene fra 1. november Ifølge Telenor vil den nye generasjonen mobilnett gi ekstremt mange muligheter. Nettet blir raskere og mer robust, noe som er avgjørende for kritiske funksjoner som helse- og nødtjenester, transport og industriproduksjon.

Liten forsinkelse er viktig for selvkjørende biler og under bruk av fjernstyrt robotkirurgi. 5G-teknologien gir også mulighet til at flere ting kobles til internettet.

Kulturhuset i Harstad er én av aktørene som må ut med cirka 650.000 kroner i nytt utstyr, som følge av frekvensomleggingen.

– Det betyr at vi må regne med å gå med underskudd inneværende år. Det er veldig uheldig for en bedrift av vår størrelse at vi blir pålagt en slik utgift, sier direktør Peter Krarup.

I Lenvik kommune slapp de unna med en regning på 70.000 kroner denne gangen. Det trådløse lydutstyret de hadde investert i sist det kom en endring på frekvensbruken, kunne nemlig bygges om.

– Men dette er en håpløs kostnad, fordi myndighetene ikke klarer å være forutsigbare i håndteringen av frekvensene. Nå håper vi det blir lenge til neste gang det skjer en endring, men man vet jo aldri, sier leder av kulturskolen, Cato Simonsen.

Har sympati

John-Eivind Velure er avdelingsdirektør for spektrumsavdelingen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Han beklager at kulturlivet rammes av omleggingen.

– Jeg forstår at dette kommer tett på for disse brukerne, men det trådløse utstyret deres kan føre til forstyrrelser i nettet, så de kan ikke forbli i dette frekvensrommet.

Velure presiserer at frekvensomleggingen er et internasjonalt og globalt fenomen, som Norge må innrette seg etter.

– Verdien samfunnet får igjen er veldig stor ved å ta frekvensen i bruk til mobil kommunikasjon. Men jeg har sympati med de det går ut over, sier han.

Fra myndighetenes side er det ikke lagt opp til noen erstatningsordning for dem som rammes. Det sier styreleder Ole Tobias Lindeberg i Norske kulturhus.

Interesseorganisasjonen arbeider for å videreutvikle rollen 129 kulturhus i Norge har i det norske kulturlivet.

– Kulturhusene har en stram økonomi allerede, og når man da må bytte ut fullt operativt utstyr, så er det utfordrende. Men vi har ikke noe valg.

Få søknader

NRK har kontaktet kulturdepartementet for å høre hvordan de kan hjelpe kulturlivet i denne omstillinga, men har ennå ikke fått svar.

Musikkutstyrsordningen gir tilskudd til teknisk utstyr to ganger i året. Der har de foreløpig ikke fått noen massiv søknadsbunke som knyttes direkte til frekvensendringene, opplyser Astrid Fuglevaag.

– Noen peker på dette som en økonomisk utfordring. Men for mange av våre søkere strekker utstyrsbehovet seg lenger, og mange har behov for mer grunnleggende elementer til sin scene før trådløse systemer er aktuelt, sier hun.