Ny forskning: – Færre barnefødsler kan skyldes miljøgifter

Kan miljøgifter, snus og mangel på D-vitamin påvirke vår evne til å få barn?

Det er noe av det forskerne i Tromsø ser på i en omfattende helseundersøkelse. «Fit Futures» studien gir innsikt i hvordan unge voksnes helse utvikler seg over tid, ved å sammenligne data fra deltakere som også var med for 10 år siden.

Samtidig som at kvinner i landet føder færre barn, svømmer sædcellene til norske menn dårligere.

– Vi ser på faktorer i ungdomsåra som kanskje kan være med på å forklare endringer i sædkonsentrasjon og hormonforstyrrelser hos kvinner, sier forsker Guri Grimnes.

Hun er overlege på endokrinologisk seksjon på UNN og førsteamanuensis på UiT.

Konsentrasjon av sædceller halvert

I den pågående studien blir de mannlige deltakerne spurt om å levere fra seg en sædprøve.

– Vi håper å finne ut av hvorfor konsentrasjonen av sædceller har blitt halvert i den vestlige verden siden 70-tallet. Det vet vi ikke alle årsakene til, sier Grimnes.

Resultatene fra studien er ikke klare, men forskerne vil i hele 2021 samle materiale i studien og prøve å komme nærmere et svar. Det er likevel noen indikasjoner, som forskerne er nysgjerrig på.

– Alle deltakerne hadde målbare nivå av miljøgifter i blodet i den første delen av studien. Samtidig fant vi overraskende lave vitamin D-nivåer hos 16-åringene. Vi ser også som i andre kartlegginger, at bruk av snus er vanlig i denne aldersgruppa.

Disse faktorene kan kanskje påvirke sædkonsentrasjonen i voksen alder.

Studien ser ikke bare på fysiske og biologiske årsaker. Deltakerne skal også svare på omfattende spørsmål om hva de tenker om familieplanlegging.

Selv om sædcellene til norske menn stadig blir færre og svømmer dårligere, er ikke det en årsak alene for at det fødes færre barn.

• Eksperter: Må lære av danskene hvordan vi lager flere barn

Rekordlav fruktbarhet

I 2020 ble det født 53 000 barn i Norge. Det er 1 500 færre enn året før og 8 800 færre enn i 2009. Tallene viser at fruktbarheten i Norge fortsetter å gå ned.

De siste ti årene har norske kvinner gått fra å føde to barn i snitt, til rett over 1,5 barn.

I tillegg til å se på sædkvaliteten hos menn, ser forskerne også nærmere på hormonforstyrrelser hos kvinner. Dette har også innvirking på graviditet.

– Omkring 10 prosent av unge, norske kvinner har hormonforstyrrelsen PCOS (polycystisk ovariesyndrom), som blant annet kan gi menstruasjonsforstyrrelser. Vi vil finne ut om det er ting i tenårene som kan forklare hvorfor noen får dette, sier Grimnes.

– Hva sier de unge selv?

Forskerne legger også mye vekt på å spørre deltakerne om hva de selv tenker om å få barn.

– Det er interessant å spørre deltakerne i 20-åra om hvor mange barn de ønsker seg, eller om de ønsker seg det i det hele tatt, sier forsker Heidi Tiller.

Hun er overlege på kvinneklinikken på UNN i Tromsø og professor i kvinnehelse ved UiT. Som kvinnehelseforsker, er hun veldig opptatt av fallende fødselstall og forskjellen på kjønn i studien.

– Å følge begge kjønn i samme populasjon fra ungdom til voksen er unikt. Ikke bare i norsk sammenheng, men også internasjonalt.

Tiller er også veldig nysgjerrig på hva de unge mennene i studien vil si. Hun forklarer at det er færre menn som får barn og at flere kanskje har lyst til å stifte familie.

En av mennene som er med i studien, har ikke barn selv, men har flere tanker om hvorfor ikke det passer i livet hans akkurat nå.

– Hvis man har tid og ressurser, så tenker jeg «hvorfor ikke». Men man vil jo ha utdanning og har mål i livet. Det kan være vanskelig å ha unger i tillegg. Jeg har ikke sjans til barn nå, jeg har så vidt tid til å ha et liv, sier Steffen Isaken.

• Spår at vi får flere barn – men fødselstallene stuper

Liten kunnskap om unges helse

Da studien ble initiert av UNN, UiT og FHI i 2010 var det ifølge forskerne altfor liten kunnskap om unges helse, og studien ble derfor etablert.

Ifølge UiT er det den mest omfattende kartleggingen av livsstil og helse hos ungdom i Nord-Norge noensinne.

Med et tjuetalls forskningsgrupper involvert, og over 50 internasjonale vitenskapelige artikler, kan resultatene gi ny kunnskap om unge voksnes helse.

– Vi studere helse og livsstil med særlig fokus på overgangen fra ungdom til voksen. Det er mye forskning på voksnes helse, men mye mindre på ungdom og unge voksne der potensialet for forebygging er størst, sier studiens leder Anne- Sofie Furuberg, overlege og professor.