– Jeg skalv og hadde meget høy puls da jeg trykka på publiser. Det satt langt inne.
Ådne hadde lest en artikkel på NRK om at bruken av aknemedisin har eksplodert de siste årene.
Etter å ha gått mange runder med seg selv, skrev han et innlegg på Facebook. Der var han for første gang åpen om hvordan han hadde hatt det gjennom hele ungdomstida.
Han kjente seg igjen i historien til Maria Andreassen fra artikkelen han hadde lest. Hun er en av dem som brukte aknemedisinen, og som gikk inn i en dyp depresjon etter det.
Å dele sin historie satt langt inne for Ådne. Men 29-åringen er likevel glad for at han gjorde det, etter overveldende respons fra venner og bekjente.
Nå håper han at innlegget kan hjelpe andre.
Endret personlighet
Ådne tok steget og viste foreldrene sine artikkelen han hadde lest om akne og innlegget han selv skrev. Det inviterte til en samtale de sjeldent har hatt før.
– Mamma sa at da jeg var yngre fikk jeg lett venner og var aldri redd for sosiale settinger. Men gjennom disse årene endra jeg meg.
I ungdomsåra ble han mer og mer inneslutta og engstelig. Det Ådne frykta mest av alt var at noen skulle kommentere på hvordan han så ut.
– I starten av studietida unngikk jeg lenge å ta buss, fordi jeg synes det var skummelt å potensielt skulle sitte ved noen jeg ikke kjente. Og som kunne lure på hvorfor jeg så ut som jeg gjorde.
Han forteller at han følte seg mye fortvila og trist av tanken på at ungdomstiden var slik den var.
– Dette er tanker og følelser jeg ikke unner noen.
Elefanten i rommet
Hele fire av fem ungdom og unge voksne opplever akne. De fleste er gutter.
Men selv om problemet er vanlig, betyr ikke det at temaet er noe man snakker åpnet om.
Ådne snakket ikke engang med sine nærmeste venner om hvordan han opplevde det å ha akne. Heller ikke om hvordan han hadde det inni seg.
– Når man er tenåring vil man helst bare være som alle andre. Jeg følte meg ikke normal.
Men etter at han la ut innlegget på Facebook, har også de snakket om det som lenge var elefanten i rommet.
– Nå vet jeg at vennene mine aldri brydde seg om hvordan jeg så ut. De var med meg fordi jeg var trivelig å være sammen med. Det blir altoppslukende for en selv, mens andre ikke tenker så mye på det.
At man ikke er åpen om temaet mener influenseren Charlotte Nilsen (22) reflekteres i sosiale medier.
Normalisere på sosiale medier
Charlotte startet matkontoen «veglifecharlie» som nå har i underkant av 6000 følgere på Instagram. Selv om hun legger ut mest ernæring og mat hun mener helbreder hud, deler hun også åpnet om akne.
22-åringen kjenner seg igjen i historien til Ådne. Derfor prøver hun å normalisere hudproblematikk med bildene hun selv legger ut.
– Det er viktig at man viser frem akne og normaliserer det.
Da Charlotte opplevde det første utbruddet for fem år siden, var de få kontoene på sosiale medier som viste frem akne til stor hjelp for henne.
Hun mener de fleste ønsker å vise den gode siden av seg selv. Og den siden av seg selv man tror andre vil se.
– I en tid hvor ungdom bruker så mye tid på sosiale medier, så syntes jeg det er viktig at unge har noen å se opp til på sosiale medier. Noen som viser seg selv som helt vanlige mennesker og deler åpent om problemer man sliter med, i et hav av forbilder som ikke gjør det.
Psykisk belastning
Tunge tanker og akne har en sammenheng, bekrefter hudlege.
– Ved hudsykdom kan en person oppleve stigmatisering ved at andre reagerer negativt på utseende, og dette kan være en psykisk belastning. Noen kan oppleve vår kulturs «krav» om plettfri hud som belastende, sier Jon Anders Halvorsen.
Han forklarer at det er litt høyere forekomst av depresjon og depressive symptomer hos de med akne. Men, om det er akne som er årsaken til denne sammenhengen vet ingen med sikkerhet.
I tillegg viser forskning at stress og psykiske problemer kan gjøre huden verre. Hudlegen mener noen ikke tar akne på alvor.
– Noen mener kanskje at akne er en naturlig del av oppveksten og livet, og at det derfor blir bagatellisert. De fleste med akne bør kunne få hjelp.
For Ådne tenker han mindre og mindre på akne. Nå sitter han igjen med arrene. Ikke bare fysiske arr, men også mentale.
– Jeg tenker mindre og mindre over arrene mine. Men så klart er det jo noe som innhenter meg innimellom.