Unge Høyre-leder vil fjerne økonomisk gulrot i nord

– Finnmark har nå en arbeidsledighet som er blant de laveste i landet. Da bør vi ikke lenger bruke milliarder på ekstratiltak i landsdelen, sier Unge Høyre-leder Sandra Bruflot til aftenposten.no.

Bruflot ber derfor regjeringspartiene, som nå jobber med statsbudsjettet for neste år, om å vrake tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms.

Dette forslaget får ordførere og stortingspolitikere fra Nord-Troms og Finnmark til å reagere med hoderisting.

Vadsø-ordfører Hans-Jacob Bønå mener at hans partikollega bommer helt med dette innspillet.

– Det er altså Troms og Finnmark som skal finansiere balansen i statsbudsjettet. Så de eneste som skal sitte igjen med minus er dem som sitter her oppe. Det blir så feil at man tar fra noen goder fra noen få for å få balanse i statsbudsjettet, sier Vadsø-ordfører Hans Jakob Bønå (H), som selv merker godt at ordningene gjør det lettere for hans kommune å tiltrekke seg arbeidskraft.

– Det er dette virkemidlet som lokker folk til Finnmark. Det kompenserer for at det er helt svart på vinteren og helt lyst på sommeren. Det blir for enkelt å si at man fjerner det med et pennestrøk.

• Les også: Fjerner ekstra barnetrygd for Finnmark og Svalbard

– Nytt forslag for å sentralisere Norge

Sandra Bruflot håper at tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark vrakes allerede i forslaget til neste års statsbudsjett.

– Virkemidlene i tiltakssonen ble innført i 1990 som et svar på høy arbeidsledighet og for å motvirke fraflytting. Når Finnmark nå har blant de laveste arbeidsledighetstallene i landet, er det ingen grunn til å fortsette, sier Bruflot til aftensposten.no.

Kåfjord-ordfører Svein O. Leiros sier at tiltakssonen har vært veldig viktig for blant annet hans egen familie. Kona er sykepleier, og nedskriving av studielån var en viktig årsak til at de flyttet til Kåfjord. Uten den så er det ikke sikkert han hadde vært ordfører i Nord-Troms kommunen.

– Det her blir jeg ikke forundret over. Dette er et nytt forslag for å sentralisere Norge. Er det noe som har virket i Troms og Finnmark så er det tiltakene i tiltakssonen. Det være seg nedskriving av studielån og arbeidsgiveravgift, sier Leiros.

• Les også: Finnmark er best på vekstbedrifter

Frykter tap av fagpersonell

Bruflot sier til Aftenposten at arbeidsgiveravgiften kan senkes fra 14,1 prosent til 13 prosent dersom lettelsene i Finnmark og Nord-Troms spres ut over hele landet.

Sp-politiker Geir Adelsten Iversen fra Hasvik sitter i næringskomiteen på Stortinget. Han mener at det er feil vei å gå å fjerne avgiftslettelsene. Iversen sier at et slikt forslag ikke vil gjøre det bedre for kommunene som sliter i region, for det er ikke alle som sitter i den samme båten som de store kommunene i Nord-Troms og Finnmark.

– Vi har mange kommuner i vårt område som ikke går så det griner. Skal de beholde lærere og annet fagpersonell så er det viktig med disse tiltakssonemidlene vi har i dag. Det blir nesten umulig å få lærere og kvalifisert folk uten virkemiddelsordningen, sier Iversen.

Iversen sier videre at det blir for enkelt å fjerne ordningen. Han mener at det er lite trolig at Høyre vil lytte til sitt ungdomsparti i denne saken.

– Jeg har liten tro på at Høyre som næringspolitisk parti vil gå inn for dette. Gjør de det så graver de en grav som de ikke kommer seg ut av, sier Sp-politikeren.