Unge flytter hjem under koronapandemien – kan bremse sentraliseringa

I april gikk Guro Heiskel fra å være bartender til å også være smittevernansvarlig, DJ og servitør.

Det ble krevende for henne. Etter en sommer der restriksjonene endret seg i takt med dagene og arbeidspresset var høyt, økte frykten for å bli utbrent og å møte veggen.

Guro ba selv om å bli permittert. Etter syv år i Oslo, flyttet hun hjem til Storfjord i Nord-Troms på ubestemt tid.

Omkranset av Lyngsalpene i vinterkledd drakt, ligger Guros hjembygd Elvevoll. Ei bygd der livet ikke er preget av pandemien i like stor grad som i hovedstaden.

Langt fra venner og det yrende kulturlivet hun har søkt siden tenårene, ser hun likevel noen lysglimt i den nye tilværelsen.

– Hvis du har foreldre som har muligheten til å ha deg hjemme, så kan det være et avbrekk fra det vanlige livet. Spesielt for folk på min alder. Nå som det vanlige livet i Oslo er satt på pause, hvorfor ikke dra en plass der ting er mer slik de pleier å være?

Og det er flere som gjør som Guro Heiskel.

Kort og lengre sikt

Foreløpig finnes det få tall på hvor mange som har flyttet hjem på grunn av pandemien, men noen tendenser finner vi.

Studentsamskipnadene i Tromsø har flere ledige studentboliger for januar 2021 enn de hadde i januar i år. De har også registrert en del oppsigelser av studentboliger etter at pandemien brøt ut. I hovedsak gjelder det studenter fra andre steder i Norge.

Også i Bergen og Trondheim har de flere ledige boliger når vårsemesteret starter etter nyttår.

– Vi har ikke nøyaktige tall på det, men jeg tror det er noen som flytter hjem på grunn av digital undervising og koronapandemien, sier kommunikasjonssjef Marita Brodin Monsen i sammen i Bergen.

Statistisk sentralbyrå har foreløpig heller ingen tall som viser hvor mange unge mennesker som flytter tilbake til hjembyen eller -bygda si under pandemien, men også de antar at det er en tendens.

Samtidig viser en fersk utredning fra Nærings- og fiskeridepartementet at smitten og tiltakene kan føre til at flere ønsker å bo i distriktene.

Blant annet fordi smitten er høyere i byene, og at flere arbeidsplasser har fått gode rutiner for hjemmekontor.

– Jeg tror at studenter som nå har flyttet hjem til mor og far i distriktet, de har oppdaget at det faktisk går an å fungere derifra også, sier seniorforsker ved Ruralis, Reidar Almås.

Han mener en konsekvens av koronapandemien vil være at unge flytter tilbake til distriktet, både studenter og andre unge.

– Det store bildet er at det blir en tilbakeflytting både på kort og lengre sikt, sier han.

Sentraliseringa avtar

– Historisk kjenner vi til at sentraliseringa avtar i krisetider. Folk som mister arbeidet flytter gjerne tilbake til landsbygda der de kommer ifra, eller de søker arbeid som før ikke har vært så attraktivt.

Reidar Almås viser til erfaringer fra mellomkrigstida i Norge og tiden da dot com-boblen i Asia sprakk på 2000-tallet. Ved begge tilfellene flyttet folk tilbake til bygda.

I dag vil arbeidsløshet, boligpriser og teknologiske framskritt være med på å motvirke sentralisering, ifølge ham.

Da Ramona Nesshaug (25) ble permittert fra jobben i Oslo i mars, flyttet hun midlertidig hjem til familien på Senja i Midt-Troms.

– Jeg begynte litt å se for meg livet hjemme. Jeg satte veldig pris på den nærheten jeg fikk til familien, og det å stå samlet i en krise. Det var viktig, sier hun.

Ikke lenge etter begynte sjefen og ledelsen i rekrutteringsbedriften hun ble permittert fra å anbefale de ansatte om å se etter nye jobber.

– Når sjefen i tillegg oppfordret oss til det, så ble det et go-signal.

Ramona og kjæresten Sigurd flyttet nordover uten en konkret plan.

Nå, noen måneder senere, jobber hun med å rekruttere unge til arbeidsplasser i distriktene. Sigurd har begynt i voksenopplæring som tømrer. Sammen har de så vidt begynt å titte på egen bolig.

Bare midlertidig

For Guro Heiskel er en deltidsjobb på det lokale vinmonopolet en måte å holde på med det hun liker under pandemien.

– Det er en helt unik mulighet å kunne dra nordover, men samtidig ha leiligheten min i Oslo, og forhåpentligvis ha en jobb der til våren. Da virker ikke livet i Storfjord så permanent.

Hadde hun blitt tilbudt en jobb for en lengre periode tror hun det ville vært vanskeligere å si ja.

– Det funker akkurat nå, og det er et lys i tunnelen.

– Jeg kan være hjemme uten å måtte begynne å tenke på den lengre planen.

Muligheten til å kunne jobbe med noe man er god til er en viktig motivasjon til at unge vil bosette seg i en distriktskommune, ifølge Hildegunn Nordtug ved Distriktssenteret.

Lidenskapen for jobben som bartender er en viktig årsak til at Guro ønsker seg tilbake til Oslo.

– Akkurat nå så jobber jeg i en bransje som trenger at man er i nærheten av andre folk, sånn at de kan komme og bruke penger på baren du jobber på. Jeg tror det hadde vært litt kjedelig å være cocktailbartender i Storfjord, ler hun.

Ramona Nesshaug vet ikke hva framtiden vil bringe, men ser lyst på å ha flyttet hjem.

– Sånn som det er nå så trives vi veldig godt, og vi utelukker ikke at vi blir værende her.