Bygde-Norge «forgubbes» – det svekker brannberedskapen

Flere steder i Bygde-Norge sliter brannvesenet med å få tak i folk som kan være deltidskonstabler. – Det bor jo nesten ikke ungdommer i distriktene lenger, sukker brannsjef i nye Senja kommune, Arnstein Smevik.

Vanskelig å rekruttere konstabler

– Mange av deltidskonstablene i distriktene er over 60 år. Men det finnes nesten ikke yngre folk å rekruttere, sier brannsjef i det som blir Senja brann og redning, Arnstein Smevik.

Foto: Linda Pedersen / NRK

– Vi har hatt branner der ingen lokale konstabler var på plass, eller at det bare stilte én. Heldigvis skjedde det i ei bygd som bare er tjue minutter unna Finnsnes, sier Smevik.

Fra 1. januar blir de fire kommunene Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy slått sammen til Senja kommune. Den nye kommunen med 15.000 innbyggere vil da ha 138 deltidskonstabler. Disse er fordelt på ti brannstasjoner og fire depoter.

På steder med sykehjem eller andre institusjoner er det krav om innsatstid på ti minutter. Der er det ideelle å ha minst ti delkonstabler. Flere steder på Senja er dette umulig å få til.

– På Finnsnes står ungdommene og klorer på døra for å få være med i brannkorpset. Men ute i distriktene er det motsatt. Mange av deltidskonstablene nærmer seg pensjonsalder, og det er veldig få å rekruttere inn i brannkorpset.

Ny brannstasjon

På Finnsnes brannstasjon er det mange nok konstabler, og det kommer ukentlig folk og spør om det er behov for dem. Ute i distriktene er det helt annerledes. Der er det flere steder mangel på brannfolk.

Foto: Linda Pedersen / NRK

– Et nasjonalt problem

Som deltidskonstabel i bygda går du ikke vakter, men du bærer radioutstyr som du blir oppkalt på når alarmen går. Du kan forlate hjemstedet i inntil 48 timer uten å gi beskjed til brannleder. Med små brannkorps er risikoen stor for at det mangler folk når alarmen går.

– Manglende ungdommer i bygdene er ikke bare et Senja-problem, det er et nasjonalt problem, sier Smevik.

På den splitter nye brannstasjonen på Finnsnes har deltidskonstablene hjemmevakter ei uke i slengen. Fra Finnsnes tar det fra 40 minutter til en time å kjøre ut til de ytterste stedene på Senja.

– På vinterføre kan det ta enda lengre tid. Det er derfor vi vil ha lokale brannfolk på stedet, sier Smevik.

brann

Den nye Senja kommune vil ha ti brannstasjoner. Dette bildet er tatt under en brann i Rossfjord i høst.

Foto: Linda Pedersen / NRK

Får hjelp fra bønder

Men nå er det nesten bare «gamlinger» igjen på landsbygda. Senja brann og redning må derfor tenke alternativt for å ivareta brannsikkerheten.

– Vi må kanskje be lokale bedrifter om hjelp. Andre steder i landet har bønder fått utstyr de kan bidra med som en førsteinnsats.

På Stonglandseidet i Tranøy, der det ligger et sykehjem, nærmer røykdykkerne seg 60 år. Etter fylte 60 år kan du ikke være røykdykker. Men å rekruttere yngre folk til brannkorpset har vært vanskelig. Å rykke ut fra Finnsnes tar én time.

– Vi kan jo ikke lage mennesker. Så da må vi se på hva vi gjør med sykehjemmet. Kanskje kan det brannsikres bedre med utvida sprinkleranlegg eller bygges om slik at det tåler en brann, sier Smevik.

For bolighus er den gylne regelen at ett hus kan brenne, men ikke to. Det betyr at brannvesenet i det minste må være i stand til å hindre at brannen sprer seg.

– Dette er minstekravet i samfunnet. Og det har vi klart til enhver tid, sier Smevik.

Generasjonsskifte

Lars Jørgensen (45) er lokal brannleder på Medby brannstasjon i Torsken, som har til sammen ti deltidskonstabler. Den eldste er 70 år. Gjennomsnittsalderen er cirka 50 år.

– Vi har et generasjonsskifte på gang. Om ikke lenge vil vi ha behov for et par nye konstabler, sier han.

Generasjonsskifte

Den eldste deltidskonstabelen til Lars Jørgensen på Medby brannstasjon er 70 år.

Foto: Privat foto

Brannvesenet er med i ordningen «Mens du venter på ambulansen». Det betyr at de rykker ut på ulike helseoppdrag også.

– I de aller fleste tilfellene greier vi å stille med mannskap. Men jeg har også opplevd å være den eneste som hadde mulighet til å stille, sier Jørgensen.

Kjenner alle ofrene

Stian Jørgensen er den yngste i brannkorpset med sine 29 år. Han jobber på Flakstadvåg Laks.

– Jeg syns det er interessant, spennende og jeg føler meg trygg fordi det er kjentfolk jeg jobber med.

Deltidskonstabel

– Å være brannkonstabel er ikke for alle, sier Stian Jørgensen (29). Han har vært med i det lokale brannkorpset i åtte-ni år.

Foto: Privat foto

Jørgensen mener at det å være brannkonstabel ikke passer for alle.

– På små steder som dette vil vi også alltid kjenne de som opplever brann eller trenger førstehjelp. Det kan være bestekompisen din eller naboen. Du skal ha psyke til å takle det og det er ikke alle som vil utsette seg selv for en slik belastning, sier han.

– Dette er også politikk

Terje Strømmen er sekretær i Norsk brannmannsforum. Han bekrefter at mangelen på ungdom i bygdene er en utfordring i hele landet. En måte dette løses på, er å utvide radiusen for hvor langt unna brannstasjonen konstablene kan bo.

– Det er brannvesen som har måttet utvide oppmøtetida for å få nok folk på plass. Konsekvensen blir at det tar lengre tid å vente for dem som trenger hjelp. Det skjer blant annet der jeg bor, i Namsos, sier Strømmen.

I fjor omkom 39 personer i brann, viser en fersk brannstatistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB.

Strømmen mener stat og regjeringen kunne gjort mer for å heve statusen til brannvesenet.

– Det handler om å gjøre brannjobben mer attraktiv. De har ikke fått på plass en brannskole der ungdom kan gå direkte inn og få en god utdanning. Vi har en dimensjoneringsforskrift som kan gi brannvesenet et løft. Og så kan politikerne også legge flere statlige arbeidsplasser ut til distriktene, mener han.

– Fagskolen forsinket

Ann Christin Olsen-Haines er fungerende avdelingsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB. Hun viser til at rekruttering av deltids brann -og redningspersonell er kommunens og brannsjefens ansvar.

Ann Christin Olsen-Haines

Fungerende avdelingsdirektør DSB, Ann Christin Olsen-Haines

Foto: Morten Andersen

– Kommunene må aktivt markedsføre og legge til rette for at arbeidet blir så attraktivt som mulig. Det kan de gjøre gjennom god oppfølging og trening av personellet. Fra statlig side kan vi legge til rette for at utdanningen blir så god som mulig.

Når det gjelder etableringen av en ny fagskole, sier hun dette er et viktig satsingsområde for DSB.

– I januar 2020 kommer en rapport fra forprosjektet. Den er vi spente på. Mye er forberedt allerede. Så har det vært noen problemstillinger knyttet til infrastruktur som har gjort det mer komplisert. Derfor tar det litt lengre tid. Vi kan ikke tidfeste oppstarten av den nye utdanningen per nå.