Tor Einar (20) med krav til ny fiskeriminister: – Sats på oss unge fiskere igjen!

For å få nok penger i lommeboken må den unge fiskeren Tor Einar Bietilæ jobbe på tre båter. Nå vil han ha en bedre ordning for å få unge fiskere inn i yrket.

Tor Einar Bietilæ

Tor Einar må jobbe gratis på to andre båter, i tillegg til sin egen, for å gjøre det lønnsomt som ung fisker. Nå har han store forhåpninger til at den nye fiskeriministeren, Bjørnar Selnes Skjæran (Ap) vil gjøre livet litt lettere for unge fiskere.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Tor Einar Bietilæ har jobbet på faren sin fiskebåt siden han var 15 år gammel. Året etter kjøpte han sin egen båt. Allikevel må han jobbe under farens fiskekvote.

– Det er nesten slik man må gjøre det nå. For hvis jeg skulle ha startet for meg selv, så hadde jeg så vidt hatt lønn.

20-åringen får nemlig ikke sin egen fiskekvote. Faren hans, derimot, fikk sin gratis av staten – og han kan selge den for 14 millioner kroner.

I tillegg så fjernet Solberg-regjeringen i fjor rekrutteringskvotene (se faktaboks lenger ned i saken). Mulighetene for å få sin egen kvote ser derfor ikke særlig lys ut for Bietilæ fra Vadsø i Øst-Finnmark.

– Den ble plutselig borte. Det var jævlig rart, sier Tor Einar og fortsetter:

– De har jo snakka om at de skal satse på unge fiskere og få flere unge inn i næringen, og så fjerner de en så stor ressurs. Den har jo sikkert trukket mange inn i fisket, også fjerner de den plutselig.

Nå håper han at Arbeiderpartiets Bjørnar Selnes Skjæran fra Nordland skal lytte mer til fiskerne, nå som han er ny fiskeriminister.

Tor Einar og Oskar Bietilæ

Sammen med faren sin og en mann til, rullerer Tor Einar å jobbe på tre båter. Uten farens gunstige kvote hadde han ikke kunne jobbe som fisker. Da hans far, Oskar Bietilæ (54) begynte som fisker, var det fritt fiske for alle, og hver båt fikk hver sin torskekvote helt gratis. Kjøpte man større båt, fikk man en større kvote – også den helt gratis.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Jobber gratis for å tjene nok penger

For å få det til å gå rundt som fisker, rullerer Tor Einar, faren og en ekstra mann på tre båter. To båter driver med garnfiske, mens den tredje med snurrevad.

Da jobber de gratis for de andre to båtene, og får inntekt ut fra hva deres egen båt tar opp av fisk og krabbe.

Dette er ikke optimalt. Derfor ønsker de heller å kunne starte for seg selv med egen kvote og mannskap.

Men med dagens ordninger sier Trond Einar at det blir ikke lønnsomt nok for hverken han selv eller mannskapet.

– Og så hadde man så vidt hatt jobb. Det hadde blitt en måned på å fiske torsk og en måned på å fiske krabbe, sier Tor Einar om den lille kvoten han har mulighet til å ha.

– Da hadde jeg måttet ha en annen jobb i tillegg.

Ordningen med rekrutteringskvoten ble startet opp i 2009 for å gjøre det enklere for unge fiskere å komme seg inn i næringen. Siden kvotene ble innført har det blitt tildelt mer enn 120 slike kvoter.

– De har kjempefine båter på 40 fot, mannskap og tjener helt greit. Og de jobber kun på den ene båten, forteller Tor Einar om de han kjenner som har vært heldig og fått tildelt rekrutteringskvoter.

I 2020 ble det derimot ikke lyst ut flere rekrutteringskvoter, og andre løsninger ble innført i stedet.

– Nå virker det som at de bare satser på de store, men noen må jo begynne i det små også. Man kan ikke bare begynne stort. Når de bare satser på de store båtene så er det umulig for ungdommen å komme inn, mener Tor Einar Bietilæ.

– Var som en lottogevinst

Ordningen med rekrutteringskvoter fikk derimot ikke bare skryt. Den har blant annet blitt sammenlignet med en lottogevinst.

Det la også avtroppende fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen til grunn da kvotene ble fjernet.

– Ordningen har vært som en lottogevinst for 10–12 fiskere hvert år, som varer frem til pensjonsalderen.

I stedet kom han med forslaget til dagens løsning:

– Etter de første fem årene, vil de som fikk tildelt kvotebonus gå ut av ordningen, og fem nye kommer inn. Slik rullerer gruppen, med 25 fartøy inne i ordningen til enhver tid.

Bjørnar Selnes Skjæran

Arbeiderpartiets Bjørnar Selnes Skjæran fra Nordland tok torsdag denne uken over som fiskeriminister etter Høyres Odd Emil Ingebrigtsen, også fra Nordland. Med det samme Skjæran overtok ministerposten, kom forventningene om hva han kan gjøre for næringa.

Foto: Josef Benoni Ness Tveit / NRK

NRK har ikke fått en kommentar fra den nye fiskeriministeren om hva han mener om dagens kvoteordning.

Når Bjørnar Selnes Skjæran overtok posten torsdag denne uken sa han imidlertid følgende:

– Dette er en næring som er kjempeviktig, jeg kommer jo ifra Helgelandskysten og vet hva fiskeri og havbruk betyr for kysten.

Allerede hadde han klare tanker om hva slags oppgaver som blir viktige å ta tak i framover.

– Vi har et sterkt fokus på å greie og skape mer på land knyttet til de ressursene som er i havet. Og så er Arbeiderpartiet sitt fokus alltid på det som handler om hvilket arbeidsliv vi skal ha, at vi tar tak i sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og det som handler om diskriminering.

Tor Einar Bietilæ

Drømmen om egen båt, kvote og mannskap er foreløpig et stykke fram i tiden for Tor Einar Bietilæ i Vadsø.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Vil bare bli hørt

Tilbake i Vadsø håper Tor Einar Bietilæ at han kan drive innen sitt yrke minst like lenge som sin far. Men da har han forventninger til de som sitter på toppen av næringen:

– Jeg håper at vi blir hørt litt mer enn tidligere.

– Og jeg håper Skjæran tar rekrutteringskvotene tilbake. Alle som vil bli fisker ønsker vel en slik kvote. Når pappa slutter av som fisker, kan jeg ha min egen båt med mannskap, bare på én båt. Så slipper man å ha to-tre små båter og springe tulling i all slags vær over i de ulike båtene, avslutter Tor Einar.