Hopp til innhold

UiT-studie: Millioner kan spares i behandling av hjertepasienter

Funnene, som mandag ble presentert på verdens største hjertekongress i Roma. kan ha innflytelse på behandlingen millioner av hjertepasienter får verden over, ifølge UiT.

Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.

PRISFORSKJELL: NorStent-studien fra UiT fastslår at prisforskjell på stentene som brukes til å tette blodårer, ikke har noe å si for livskvalitet og levekår.

Foto: Harald Albrigtsen. / NRK

Helsevesenet kan spare millioner på behandling av pasienter med tette blodårer, uten at det går ut over livskvalitet og leveår, viser studien. Dette ved å velge en billigere type stent enn den som vanligvis brukes.

– Det å bruke den dyre stenten fører ikke til at pasienten lever lengre eller bedre enn om man får en billigere behandling, sier Kaare Harald Bønaa, prosjektleder for studien, ifølge UiT Norges arktiske universitet.

Fungerer like godt

Det er to typer stenter som brukes ved behandling av pasienter med innsnevringer i blodårene til hjertet. Medikamentstenter, som er en ny type, er tilsatt et medikament som skal hindre at åren gror igjen på nytt. Metallstenter er ikke tilsatt dette medikamentet. Disse to stentene er sammenlignet i NorStent-studien.

De minst brukte metallstentene koster omtrent 600 kr, mens de mest brukte medikamentstentene ligger på omtrent 1200 kr. Til tross for prisforskjellen, fungerer de likevel like godt.

To typer

Funnene, som mandag ble presentert på verdens største hjertekongress i Roma, kan ha innflytelse på behandlingen millioner av hjertepasienter får verden over, ifølge UiT.

– Hvis vi tenker på at dette er ingrep som gjøres over hele verden hvor noen land og sykehus har mye dårligere råd enn det vi har her, så vil det være viktig for alle å vite at de billigste stentene gir en like god behandling, sier Inger Njøstad, professor ved Institutt for samfunnsmedisin.

Hun har vært tilknyttet prosjektet.

Åpner blodårer

En stent brukes for å hjelpe tette blodårer rundt hjertet å holde seg åpne, og brukes i stedet for en full hjerteoperasjon.

– Dette er den vanligste metoden dersom noen har hjertekrampe, eller hvis noen kommer inn med hjerteinfarkt så er det en eller flere blodårer som har gått tett, forklarer Inger Njøstad, professor ved Institutt for samfunnsmedisin. Hun har vært tilknyttet prosjektet.

Hjerteklaffoperasjon

En stent brukes for å hjelpe tette blodårer rundt hjertet å holde seg åpne. Når stenten settes inn blåses blodåra opp med en ballong først, før en metallstent eller en medikamentstent settes inn

Foto: Medtronic

Færre blodpropper

En forskjell er det riktig nok på de to stentene. Det blir noen færre blodpropper med de medikamentavgivende stenter, altså den som brukes mest i dag.

– Men når man ser på det som er de viktige endepunktene, som for eksempel om folk dør i større grad, eller får flere hjerteinfarkt enn med dem medikamentavgivende stenten, viser det seg at det ikke er noen forskjell, sier Njåstad.

– Anbefalingen fra European Society of Cardiology er å benytte medikamentstenter fremfor metallstenter, men denne anbefalingen bør kanskje modifiseres i lys av NorStent-funnene våre, forklarer Kaare Harald Bønaa.