UiT ga kvinne 85.000 kroner mindre i lønn enn hennes mannlige kollega

En kvinnelig ansatt ved UiT Norges arktiske universitet vil kreve 170.000 kroner etterbetalt, etter at universitetet nå er felt for kjønnsdiskriminering.

Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.

FELT: UiT Norges arktiske universitet er dømt for kjønnsdiskriminering ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Foto: Harald Albrigtsen / NRK

– Jeg er fornøyd med avgjørelsen, siden den er i tråd med min oppfatning av saken, sier en kvinnelig førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet til Forskerforum.

I 2018 ble to personer ansatt omtrent samtidig ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved UiT.

De to ble ansatt innenfor samme fagfelt, hadde samme utdanning og fikk samme stillingstittel.

Men det var to forskjeller: En av dem var en mann, den andre personen var ei kvinne. Og mannen fikk 85.000 kroner mer i lønn ved ansettelsen.

Nå er UiT felt for kjønnsdiskriminering av Diskrimineringsnemnda.

Saken ble først omtalt av Forskerforum.

Overrasket

– Vi har respekt for avgjørelsen, men er samtidig litt overrasket over vurderingen til Diskrimineringsnemnda. Vi hadde håpet på mer forståelse for vårt syn på saken, sier organisasjons- og økonomidirektør ved UiT, Odd Arne Paulsen til NRK.

Ifølge Paulsen handler ikke lønnsforskjellene i de to sakene om kjønn. I stedet handler det om hva som var situasjonen rundt de to forskjellige ansettelsene. Mannen ble ansatt i juni, kvinnen i august.

– Da den mannlige førsteamanuensen ble ansatt, hadde fakultetet et stort behov for å få besatt den stillingen. Han var den eneste innstilte søkeren, og det var nødvendig å strekke seg litt ekstra for å få han til å takke ja til jobben, sier Paulsen.

Han forklarer at universitetet ofte må bruke lønn som et virkemiddel i ansettelser.

– Vi står ofte i en konkurransesituasjon når vi skal få folk til å jobbe hos oss. Ofte er det ikke mange aktuelle kandidater. Det er tøft for oss å konkurrere med større universiteter om de best kvalifiserte kandidatene til stillinger. I den forbindelse bruker vi lønnspolitikk aktivt, ut fra konkrete vurderinger i det enkelte tilfellet. Det er helt vanlig. Det at de to fikk ulik lønn har ikke noe med kjønn å gjøre, sier Paulsen, som sier at saken kan få store konsekvenser for UiT fremover.

Skal vurdere saken videre

– Vi må lære av denne saken. I fremtiden vil det blir viktigere for oss å dokumentere hvilke vurderinger vi gjør i forbindelse med lønnsfastsetting, sier Paulsen

– Men det kan jo føre til at vi må innføre mer lik lønn for samme type stilling. Dersom vi ikke kan drive med aktiv lønnspolitikk, der vi strekker oss litt ekstra når det er nødvendig for å få ansatt den beste kandidaten til en stilling, kan det bli alvorlig for rekrutteringsarbeidet vårt, fortsetter han.

Kvinnen vil nå kreve lønnsforskjellen de to siste årene etterbetalt. Paulsen sier at det er et ønske de respekterer.

– Vi har full respekt for henne og skal behandle det kravet seriøst. Nå har vi ikke fått et formelt krav ennå. Vi har heller ikke ennå tatt stilling til om saken skal anses som avsluttet, eller om den skal klages videre, sier Odd Arne Paulsen.