4000 nordnorske ungdommar har deltatt i forskingsarbeidet, som er utført av Christian Eckhoff ved UiT Norges arktiske universitet. Gjennom åra har det blitt gjort mange studie på samanhengar mellom ungdom som rapporterte om mykje fysisk smerte og psykisk helse, men Eckhoff fann ut at det var noko som mangla:
– Det mangla data om kva som skjer etter ungdomstida, forbi fylte 18 år – kva skjer da? Heng det framleis saman med vanskar, held det fram?, lurte den ferske doktoren.
Stress og press
I forskinga har han brukt Ungdomshelseundersøkelsen i Nord-Norge, som blei utført blant 10.-klassingane i dei tre nordnorske fylka i perioden 2003-2005, kor fleire forhold i ungdommane sitt liv blei undersøkt.
Meir enn 4000 tiendeklassingar svara på undersøkinga, og svara deira blei kopla saman med informasjon frå Norsk pasientregister og Trygderegisteret. Ungdommane har svara på spørsmål om fysisk og psykisk helse, og blant anna svara på kva slags smerter dei har i kroppen.
Forskaren såg fort nokre samanhengar:
– Jo fleire smerteområde du hadde i kroppen, jo sterkare samanheng med psykiske vanskar i ungdomstida, angst og depresjon, negative opplevingar som mobbing og problem på heimebane, fortel Eckhoff, som legg til at også stress og press spelte inn for dei unge.
– Heng ikkje på greip
22,4 prosent – nesten 1 av 4 nordnorske ungdommar – rapporterte å ha hatt mykje smerter i tre til fire ulike plassar i kroppen. Jenter var meir plaga enn gutar.
– Det er veldig mange ungdommar som svarer at dei er plaga med smerter, og det heng ikkje heilt på greip med at generelt er kroppen til unge menneske frisk, fysisk sett.
I studien ville Eckhoff undersøke samanhengen mellom utbrente smerter og utfordringar i ungdomstida, og om dette har ein samanheng med seinare psykiske lidingar, sjukefråvær og sosialstønad:
– Vi såg ein samanheng mellom talet på smerter og at ein enda opp i psykiatrien seinare. Vi kan ikkje nødvendigvis seie at smertene førte til dei psykiske vanskane, men at smertene er ein del av bildet "å ha det vanskeleg i ungdomstida". Og desse endar opp med å ha det vanskeleg seinare også, så dette kan vere ein viktig markør for å fange opp unge menneske som har det vanskeleg.
Eckhoff trur forskinga kan vere nyttig for helsearbeidarar som jobbar med ungdom:
– Heilt konkret kan dette hjelpe helsepersonell og andre til med å fange opp fleire, helsepersonell og andre, m det er nokon som kjem tilbake med sine fysiske plager utan ein fysisk årsak, så kan ein tenke seg om og prøve å spørje om korleis dei har det i livet og kva slags utfordringar dei har.
