Universitetet ble rundlurt for 12 mill: – Vi har stramma inn på en del rutiner

– Pengene som er tilbakeført kommer fra en konto som tilhører en stor britisk forretningsbank som er brukt i transaksjonen. Det er ikke mulig å få mer ut derfra, sier Odd Arne Paulsen.

Han er organisasjons- og økonomidirektør ved UiT Norges arktiske universitet.

Svindelen skjedde for ett år sia i forbindelse med at universitetet skulle betale deler av ei regning for en røntgenmaskin. Fakturaen var korrekt og sendt fra rett leverandør.

UiT fikk senere en e-post med oppdatert betalingsinformasjon og nytt kontonummer fra det som så ut til å være samme leverandør. De endra derfor betalinga i henhold til egne rutiner.

Ei uke senere ble det oppdaga at leverandøren ikke hadde fått penger. Saken ble politianmeldt.

Politiet fikk bistand fra Kripos. Tidligere i år ble saken henlagt.

– Det er krevende å nå fram i sånne saker. Det gjelder både det å følge gjerningspersonene og pengesporet. Som regel peker det mot utlandet, og det gjør det ekstra komplisert, sier politiadvokat Trude Kvanli.

Har stramma inn rutinene

Ved hjelp av revisjonsfirmaet BDO og DNB med sitt internasjonale banksamarbeid, har universitetet prøvd å spore pengene det siste året.

– Vi har forsøkt på ulike måter over tid å spore både konti og personer. Slik jeg forstår det, er pengene blitt overført på måter som er vanskelig å finne ut av. Vi må nå anse saken som avslutta, sier Paulsen ved UiT.

Universitetet utelukker at de har hatt utro tjenere blant deres egne ansatte som har bistått i svindelen. De har likevel gjort en del grep for å unngå lignende svindel i framtida.

– Vi har stramma inn på en del rutiner. Det handler særlig om å kvalitetssikre at vi gjør de riktige utbetalingene, sier Paulsen.

I universitets- og høyskolesektoren samarbeider de med sikkerhetsmiljøet for å være best mulig oppdatert på svindelmetodene.

– Det er et utfordrende landskap, for metodene for svindel blir stadig utvikla. Det er ikke noe vi kan si vi har lært nok om, sier Paulsen.

Målretta svindelforsøk øker

Niclas Brannfjell er salgsdirektør i offentlig sektor og storkunder i Braathegruppen. Han opplever at trusselbildet stadig øker.

– Det er i stadig utvikling. Alle de løsningene man har er løsninger som i stor grad er reaktiv. Man er alltid litt bakpå, sier Brannfjell.

Han mener man kan hindre 99 prosent av de generelle svindelforsøkene ved opplæring av brukerne og bruk av for eksempel BankID.

Det er de avanserte og målretta svindelforsøkene som er retta mot næringslivet som er mest vanskelig å beskytte seg mot.

Han legger vekt på viktigheta av at bedriftene varsler om de opplever forsøk på svindel. På den måten kan selskap som blant andre Microsoft utvikle systemer som beskytter brukerne sine mot lignende svindelforsøk.

Hvor sannsynlig er det for dem som har blitt svindla å få tilbake pengene sine?

– Svært usannsynlig. Jeg har til gode å høre om noen som har fått tilbake de pengene. Det er big business i dag. All den tida det fungerer, så vil de fortsette å gjøre det, sier Brannfjell.

Ei dyr erfaring

I UiT sitt tilfelle fikk de bare smuler tilbake av de 12 millioner kronene.

I tillegg måtte de betale 12 millioner kroner til den ekte leverandøren av røntgenmaskinen.

– Dette er et direkte tap. Det påvirker UiT. Dette er midler vi gjerne skulle brukt til andre formål, sier økonomidirektøren ved UiT, Odd Arne Paulsen.