– Jeg er i sjokk. Dette hadde jeg aldri trodd. Jeg har tapt en fem år lang kamp, sier Liss Merethe Hermansen.
Da hun satte seg på spinningsykkelen på Spenst i Alta en februardag i 2014, knakk bolten som setet var festet med. Hun falt bakover og traff en annen sykkel med hodet og nakken.
Hermansen fikk ødelagt to nakkevirvler i ulykken, og den høyre armen hennes fikk nedsatt funksjon fordi en nerve ble ødelagt.
Tre år senere tapte hun erstatningssaken i tingretten, før hun vant ankesaken i lagmannsretten.
Nå er saken endelig avgjort:
Risikoen ved å sykle på Spenst er ikke større enn det som er normalt i dagliglivet, sier Høyesterett i sin dom. Dermed får ikke Hermansen en krone i erstatning. Advokaten hennes ville kreve 2,1 millioner kroner med grunnlag i at hun er 50 prosent arbeidsufør.
Rystet over dommen
Personskadeforbundet har støttet Hermansen i saken. Assisterende generalsekretær Per Oretorp mener Høyesterett har dømt i strid med vanlig rettsoppfatning.
– Høyesterett sier at kundene selv får bære risikoen for at treningssenterets utstyr svikter. Det framstår som fullstendig urimelig, sier Oretorp.
Han mener også at Høyesterett grovt undervurderer skaden som Hermansen pådro seg. «I medisinsk forstand må en invaliditet på omtrent 19 prosent karakteriseres som en moderat skade», heter det i dommen.
– Det er ganske skremmende. Innenfor 15–19 prosent ser vi en hel del varige hjerneskader som har direkte innvirkning på arbeidsevne. Det kan være særdeles alvorlige skader. Det er bekymringsverdig når Høyesterett mener en slik skade ikke er alvorlig, sier Oretorp.
Liss-Merete Hermansen tok selv dette bildet, som ifølge henne viser bolten som løsnet.
Foto: Privat– Må ta ansvar
Hermansens advokat Einar Lohne mener dommen sender svært uheldige signaler.
– Hvis Spenst Alta hadde blitt pålagt ansvar, er det ingen tvil om at de ville blitt flinkere til å utføre vedlikehold. Nå har man egentlig en oppfordring til det motsatte, til å spare penger på vedlikehold, og det tror jeg ikke er heldig for noen, sier Lohne.
Dommen fra lagmannsretten, der Hermannsen fikk medhold, påpeker at Spenst Alta skiftet ut alle syklene etter uhellet.
Lohne er uenig når Høyesterett sier at risikoen ikke er større enn det man må regne med i dagliglivet.
– Når du går inn på treningssenteret, aksepterer du ingen risiko. Du forventer at utstyret er i orden og godt vedlikeholdt.
Lohne mener folk som blir skadet på et treningssenter, ikke har noe rettslig vern.
– De må rett og slett bare finne seg i å bli skadet, sier han.
– Hadde gjort alt de kunne
Yngve Skogrand, som er advokat for Spenst Alta og forsikringsselskapet deres, mener det er helt feil. Han sier at medlemmene på treningssenteret har krav på erstatning etter vanlige regler, som bygger på at senteret må ha gjort noe uaktsomt. Det var ikke tilfelle her.
– Det ble avgjort allerede i tingretten at Spenst hadde gjort alt de kunne for at medlemmene skulle trene sikkert, sier Skogrand.
– Bolten i setet knakk på grunn av en materialtretthet som ingen kunne forutse. Selv om treningssenteret hadde inspisert bolten samme dag som det skjedde, ville man uansett ikke forutsett at den kunne knekke.
Skogrand mener Høyesteretts dom er helt i tråd med det som er sagt om objektivt ansvar gjennom 120 år.
Ber om lovendring
Både advokat Einar Lohne og Personskadeforbundet mener det er på tide at Stortinget endrer loven.
– Siden kostnaden ved å tegne en forsikring er så liten, mener vi det bør være et ansvar for treningssenteret uansett, skyld eller ikke skyld, sier Lohne.
– Betalende kunder må kunne forvente at utstyret er i orden, og at de er forsikret når det skjer ulykker som følge av svikt i utstyret. Det skal ikke være slik at man på treningssenteret må bruke hjelm og beskyttelsesutstyr på eget initiativ for å beskytte seg mot skader, sier Per Oretorp.
