– Han kom sammen med støttegruppen etter en gudstjeneste. Å se hvor viktig det var for ham, og hvor nervøs han var for at vi sa nei. Opplevelsen av den enorme spenningen og redselen han bar på rørte veldig med meg, sier prest Ann Kristin Elvemo.
Hun forteller om sitt første minne med Nawar Ibraheem, som for ti måneder siden kom inn i Grønnåsen kirke og ba om kirkeasyl. Syreren hadde da med et nødskrik sluppet unna fra å bli sendt tilbake til Russland.
- Les mer om Nawar her:
I forrige uke ble det kjent at regjeringen snur, og åpner for å behandle asylsøknadene fra dem som i vinter kom over den norskrussiske grensen på Storskog.
Elvemo mener Nawar er et godt eksempel på at kirkeasyl var nødvendig.
– Om Nawar hadde blitt sendt ut, så hadde det vært feil, konstaterer presten.
– Endelig fri
Nawar har fått god støtte fra presten og støttegruppa for asylsøkere etter han kom til Tromsø. Men det har også vært tungt å gå rundt og ikke vite, synes han.
– Nå føler han jeg meg fri, og kan gå til byen eller besøke venner.
På tiden Nawar har vært i kirka har han lært seg norsk helt alene. Snart skal norsken være så bra at han kan søke opptak til studier i Tromsø. Aller helst ønsker han en master i fredsstudier.
Ikke rettferdig
Regjeringen mener kirkeasyl har sine problematiske sider. Selv om de med et pennestrøk kan sette foten ned for praksisen, velger statssekretær i Frp, Vidar Brein-Karlsen og resten av regjeringen heller å understreke at kirkeasyler ikke er ønsket.
– Vi har en god og rettssikker prosess for alle asylsøkere, og alle får samme muligheter og rettigheter. Det blir for det første urettferdig når noen skjuler seg i kirke kontra andre, og for det andre er det ikke nødvendig fordi prosessen er god nok som den er, sier Karlsen.
Bedre enn å leve i skjul
Prest Ann Karin Elvemo påpeker at det er departementet selv som har bestemt at kirka skal være en «ventil». Et fristed, men samtidig er dørene åpne; politiet kan gå inn og hente kirkeasylantene når de vil.
– Vi forstår at de ikke er veldig glade for at kirkeasyl finnes, men det er en lang og gammel tradisjon. I et godt demokrati skal vi ha det, sier Elvemo.
– Det er utrolig viktig å ha noen ventiler, og kirkeasyl er bedre enn private skjul.
