– Skal Svalbard være de perfektes samfunn? spurte Terje Aunevik i 2012 da det ble kjent at sønnen Trym kanskje ikke ville ha rett på spesialundervisning.
Det har nå blitt klart at sønnen med Downs syndrom ikke rett til spesialundervisning på videregående skole på Svalbard. Det har Kunnskapsdepartementet bestemt, og derfor må Trym flytte til fastlandet om han ønsker å fullføre utdannelse sin.
– Vi har vært litt naive og tenkt at dette skulle ordne seg, vi har tenkt at det ikke har vært så store grep som måtte til, sier Terje Aunevik til NRK.
– Kanskje vi bare må flytte sørover, sa Tryms mor, Tove Eide, i denne NRK-reportasjen fra 2012. Nå er det bestemt at de må flytte om sønnen skal fullføre skolegangen sin.
Han understreker at Trym har hatt et fantastisk opplegg fra barnehage og skole frem til i dag, men han sier det er utrolig trist at han ikke får fortsette skolegangen i Longyearbyen.
– I korte trekk betyr det nå at vennene til Trym får fortsette på skolen, mens Trym må slutte, sier han.
– Vi har forsøkt å finne andre alternativer som folkehøyskole og lærekandidatordning, men ingen av delene er ideelle for Trym, sier Terje
Foto: Geir KjelstadTryms liv i gråsonen
Det er ikke det formelle videregående-løpet som er det viktigste for familien. Det at Trym er under 18 år gjør ifølge faren at han faller mellom flere stoler. Som beboer på Svalbard er man knyttet til en fastlandskommune og det er derfor hjemkommunen til familien som har ansvar for et videre opplegg. I Trym sitt tilfelle er dette Målselv i Indre Troms.
– Kommunen har et skoleopplegg, men paradoksalt nok er han for velfungerende til å tilbys et tilrettelagt omsorgstilbud og familien blir nødt til å flytte bort fra Svalbard, sier Aunevik.
Trym Aunevik v. og Terje Aunevik H. på treningssamling på Olympiatoppen
Foto: PrviatTerje Aunevik er daglig leder for logistikkselskapet Pole Position, leder i næringsforeningen, folkevalgt i Longyearbyen lokalstyre, og sammen med moren til Trym eier av kafeen Fruene.
– Regjeringen legger vekt på at Longyearbyen skal videreføres som et familiesamfunn av høy kvalitet sier han og viser til den gjeldende stortingsmeldingen.
Samtidig står det også at staten ikke ønsker at Svalbard skal bli et livsløpssamfunn. Dette betyr at de skal gi begrenset med sosialtjenester som blant annen spesialundervisning i videregående skole.
– Politikken bør heller fokusere på å forsterke familiesamfunn, istedenfor å problematisere det at vi ikke skal være et livsløpssamfunn, mener Terje Aunvik.
– Viser skyggesiden
Arild Olsen sier at slike saker er triste både for dem og for samfunnet.
Foto: Rune Nordgård AndreassenLederen i Longyearbyen lokalstyre, Arild Olsen, forklarer at Svalbard tilbyr videregående med et begrenset tilbud. Det er tenkt at fastlandet overtar der tilbudet i Longyearbyen stopper, for norske statsborgere.
– Dette viser skyggesiden i den offisielle svalbardpolitikken. Og er en av mange tilfeller hvor familier velger å bryte opp med samfunnet på Svalbard, fordi tilbudet her ikke er tilstrekkelig, forteller Olsen til NRK.
Lokalstyret har bedt om politikken blir enda tydeligere slik at familier slipper å gå rundt i en gråsonetilværelse, og at en som innbygger av Longyearbyen vet hva man kan forvente.
Jeg skjønner at dette er tøft for familien og eleven som opplever dette, sier statssekretær Atle Simonsen i Kunnskapsdepartementet.
Foto: Marte Garmann / regjeringen.noKunnskapsdepartementet har bestemt at elever i videregående opplæring ikke har rett til spesialundervisning på Svalbard.
– Vi har likevel sagt at Longyearbyen skal tilrettelegge for enkeltelever innenfor det som er rimelig. Vi har sagt at det tilpassede skoletilbudet som er i dag skal videreføres, og at det ikke er et mål å gi tilbud ut over dagens, sier statssekretær Atle Simonsen i Kunnskapsdepartementet til NRK.
