Hopp til innhold

Trygdeskandalen: – Norge som rettsstat har sviktet de svakeste

Tromsøadvokaten tok opp EØS-regelverket da hun forsvarte en småbarnsmor i 2014, men ble avvist. Den unge kvinnen ble dømt til fengsel.

Anneli Bendiksen, advokat i Tromsø. Oktober 2019.

DOBBELT TRANGE KÅR: Advokaten i Tromsø mener offentlig oppnevnt forsvarere har trange rammer, og at det er få som oppfyller kravene for fri rettshjelp.

Foto: Marita Andersen / NRK

Det er fem år siden advokat Anneli Bendiksen tok det mye omtalte EØS-regelverket opp i retten, men hun ble ikke hørt.

Småbarnsmoren hun forsvarte hadde reist til utlandet, men ble dømt til fengsel selv om advokaten mente EØS-regelverket burde vært brukt.

Bendiksen er advokat i Tromsø, men har selv bakgrunn fra Nav. Overfor dommeren gjorde hun det klart at EØS-regelverket trumfet NAVs regelverk.

– Men jeg opplevde ikke at det fikk noen respons fra hverken aktoratet eller dommerpanelet. Resultatet var at retten avfeide dette, og vedkommende ble dømt, sier Bendiksen.

Bendiksen sperret ikke øynene opp da «trygdeskandalen» ble kjent.

– Jeg er dessverre ikke overrasket, men tenker Norge som rettsstat har spilt fallitt mot de svakeste, sier advokaten, som også har snakket med Nordlys om det tidligere.

Nå frykter hun for rettssikkerheten til folk.

Trange rammer

Som offentlig oppnevnt forsvarer opplevde hun at hun aldri fikk mulighet til å fordype seg i reglene.

Hun var oppnevnt som forsvarer av det offentlige, og rammene som var blitt gitt var trange.

Dommen førte til en dårlig magefølelse advokat Bendiksen.

– Fordi jeg mener det strider mot det grunnleggende prinsippet om fri bevegelighet innenfor EØS-området, forteller Bendiksen.

Nylig ble det kjent at dette kan gjelde minst 48 personer.

Nav har lagt til grunn at man må være i Norge for å få ytelser som arbeidsavklaringspenger, pleiepenger eller sykepenger, men dette har vist seg å være feil.

Førstestatsadvokat Lars Fause. Oktober 2019.

Førstestatsadvokat i Troms og Finnmark, Lars Fause, sier at EØS-reglene ikke havnet på hans skrivebord.

Foto: Marita Andersen / NRK

– På rettssikkerheten løs

Samtidig har heller ikke mulighetene for å få hjelp fra advokat vært gode for folk med trange kår, sier advokaten.

– Rammene for fri rettshjelp for å forsvare seg mot Nav er ikke gode. Dette ser jeg ukentlig i min praksis, at jeg må avvise saker fra Nav-brukere fordi de ikke innfrir rammene for fri rettshjelp, forteller Bendiksen.

I en sak, som ikke var på Bendiksens bord, følte en tromsøkvinne at det var nytteløst å legge seg ut mot Nav.

Kvinnen, som ønsker å være anonym, gikk med på en tilståelsesdom. Uten å ha hatt advokat.

– Jeg ble forespeilet at det ville bli en kostbar prosess å legge seg ut mot Nav i rettssystemet, sier hun til NRK.

Hun sier hun ville gått til sak om hun hadde trodd hun ville vinne. Hun tilsto i stedet de faktiske forhold, at hun hadde vært i utlandet, men har alltid selv ment at hun ikke har gjort noe feil.

Nå mener hun at hun kan være uskyldig dømt og har kontaktet advokat. Hun sier man føler seg liten i kampen mot Nav.

Kunne grepet inn

Det er slike historier som gjør at advokat Anneli Bendiksen mener myndigheten nå må ta grep.

– Inntektsgrensene som gjelder for fri rettshjelp har stått på stedet hvil i år etter år. Ingen tar tak i å heve dem. I dag er det slik at selv en uførepensjonist på minste sats, fyller ikke vilkårene for fri rettshjelp. Det er en tragedie som helt klart går på rettssikkerheten løs, sier advokaten.

Ingen av sakene som er tapt i tingretten har blitt anket videre til lagmannsretten.

Førstestatsadvokat i Troms og Finnmark, Lars Fause, sier han er overrasket over at både advokater, aktorat og domstoler har oversett spørsmålet om EØS-reglene.

Han mener det er forunderlig at dette ikke har vært diskutert i lagmannsretten og til slutt i høyesterett.

– Jeg tror ikke EØS-retten er det første vi hadde på skrivebordet da vi jobbet, men kommer det en anke, våkner vi til liv og går inn i det med hud og hår. Det hadde vi gjort om det hadde blitt anket til lagmannsretten, sier han.

Kjersti Monland er konstituert som ny arbeids- og velferdsdirektør i Nav.

Ytelsesdirektør Kjersti Monland i Nav ber folk som føler seg feil behandlet om å kontakte Nav.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Vil se på rettshjelpsordningen

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) sier dette er en svært alvorlig sak, hvor det har sviktet i flere ledd.

– Regjeringen har bestemt at dette skal granskes eksternt. Før konklusjonen foreligger syns jeg det er lite klokt å peke på enkeltgrunner til hvordan dette kunne skje.

Når det gjelder Bendiksens kritikk av dagens rettshjelpsordning, svarer justisministeren:

– Det er ingen inntektsgrense i dag for fri rettshjelp i straffesaker, det vil si de sakene hvor man risikerer å få en straff som for eksempel fengsel. Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal se på hele rettshjelpsordningen og levere en rapport i mai i 2020.

Kallmyr avviser at rammene for offentlige oppnevnte forsvarere er for trange.

– Forsvarere skal ivareta klienten sin i straffesaker og får betalt fra staten for dette. Det må kunne forventes at forsvarere faktisk gjør en skikkelig jobb for pengene.

Han legger til at i forslag til statsbudsjett for 2020 ligger timelønnen til advokatene kun ni kroner under det Advokatforeningen foreslo.

– Og i saker som er mer tidkrevende, kan advokater søke om å få betalt for flere timer enn det staten legger opp til for de ulike sakstypene.

Nav: – Ta kontakt

Nav sier at de ikke har mulighet til å kommentere tromsøkvinnens sak eller andre enkeltsaker.

– De som mener at de er berørt av saken kan melde fra til kontaktsenteret vårt på telefon 55553333. De vil samle inn informasjonen og sende den videre til innsatsgruppen for gjennomgang og vurdering. Det er et omfattende arbeid som har høyeste prioritet hos oss nå, og det er viktig at dette blir gjort grundig og godt, sier ytelsesdirektør Kjersti Monland i en e-post til NRK.

LES OGSÅ:

Nav prøvde å holde saken unna EFTA-domstolen

Nav-sjefen beklaget til svindeldømt

Flere nyheter fra Troms og Finnmark