Hopp til innhold

Trumps krav kan gi oss 13 milliarder mer i årlige forsvarsutgifter

USAs neste president vil legge større press på at Norge og andre europeiske land tar sin del av regninga for Nato, mener stortingsrepresentant.

Donald Trump

VIL DELE BYRDER: Donald Trump krever mer av USAs europeiske allierte, og vil ikke ha den tradisjonelle lederrollen i Nato.

Foto: JIM WATSON / Afp

– Både Donald Trump og Hillary Clinton har vært tydelige på at Nato-landene må ta et større ansvar. Det er ikke det amerikanske folket som skal betale de fleste utgiftene, sier Kåre Simensen (Ap) i Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

Av de to kandidatene er det Trump som sterkest har uttrykt misnøye med USAs byrder i forsvarsalliansen. Han vil redusere USAs rolle, og har skapt uro ved å si at USA ikke vil stille opp for Nato-allierte i en krise dersom de ikke har betalt inn nok til alliansen.

Kravet om å dele Nato-utgiftene mer rettferdig er strengt tatt ikke nytt. Det har vært sagt tydelig at Nato-landene bør sette av 2 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) til forsvaret, sier Simensen. Likevel:

– Jeg forventer at det blir et ytterligere press på 2-prosents-kravet når vi får den nye presidenten.

Langt igjen

I dag er Norges forsvarsbudsjett på snaut 1,6 prosent av BNP. For å møte kravet må forsvarsbudsjettet økes med omkring 13 milliarder. Da partiene på Stortinget i går inngikk en avtale om langtidsmeldinga for Forsvaret, tok de bare et museskritt på veien mot større bevilgninger: 300 millioner kroner ekstra ble satt av.

Donald Trump er ikke mest kjent for å holde fast ved presise politiske programmer over lengre tid, og Kåre Simensen vil først ha klarhet i hva slags politikk han vil legge opp.

– Ikke minst om han fortsatt står på sin mening om at Nato-landene i Europa må ta et større ansvar enn man til nå har gjort. Da er det viktig for oss å ta utgangspunkt i det for å imøtekomme kravene den fremtidige ledelsen av USA vil stille.

– Er du redd for at det kan bli økte spenninger mellom USA og Norge?

– Nei, det tror jeg ikke. Jeg er trygg på at vi klarer å finne fram til løsninger som gjør at USA fortsatt vil være viktig storebror for forsvars- og sikkerhetspolitikk i vårt land.

Tror på dialog med Putin

– Trump har vært mild overfor Putin. Er det positivt eller negativt?

– Jeg kommer selv fra Finnmark, og vi har et nært og godt forhold til Russland. Folk-til-folk-samarbeid er et eksempel på at det går an å samarbeide over landegrensene. Jeg mener dialog er det viktigste våpnene for å dempe utryggheten mange føler.

– Du tror Trump kan yte sitt bidrag til å øke dialogen med Russland?

– Ut fra det han har sagt, har han vært tydelig på at han og Putin vil snakke sammen. Det er et godt utgangspunkt for å kanskje dempe litt av den spenning vi opplever.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark