Fylkenes skilsmisse i nord: – Jeg er 100 prosent sikker på at det blir oppdeling

– Vi har fått det flertallet vi har ønsket oss nasjonalt, slik at Troms og Finnmark kan bli delt opp igjen, sier fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap).

– Det er jeg 100 prosent sikker på.

Allerede i januar i år startet forberedelsene til en fylkeskommunal skilsmisse. Fylkesdirektøren ble bedt om å utrede en mest mulig smertefri oppdeling av Troms og Finnmark fylkeskommune, og nå har rapporten kommet.

Her er kravet at staten betaler minst 15 millioner kroner til hvert sammenslåtte fylke til arbeidet med oppdeling.

– Vi fikk 30 millioner til å slå oss i hop, og så håper vi at vi får det samme til å slå opp. Da er vi godt innafor det vi kommer til å bruke, sier Mo.

– Dårlig bruk av ressurser

– Å bruke tida si på reversering når vi står overfor mange store utfordringer i Nord-Norge i årene framover, syns jeg er dårlig bruk av tid og ressurser, sier Erlend Svardal Bøe (H).

– Vi har ikke fått ut det potensialet vi kunne fått ut av Troms og Finnmark som ett fylke, fordi rødgrønne politikere har satt kjepper i hjulene for at det skal fungere, mener han.

Stortingsrepresentanten mener innbyggerne, næringslivet og de ansatte i fylkeskommunen har lidd under dette.

– De bør heller være opptatt av fortsatt sterk befolkningsutvikling, infrastruktur i landsdelen og å heve resultatene i skolene, sier Bøe.

– Kommer til å gå fort

Senterpartiet og SV har vært tydelige på at de ønsker en reversering av fylkessammenslåingen. Jobb nummer en for Geir Iversen (Sp), nå som han får fornyet tilliten, blir å splitte storfylket Troms og Finnmark.

– Det kommer til å gå fort. Jeg regner med at i 2022 skal det være på plass, sier Iversen.

– Kan du love det?

– Jeg håper det, jeg skal bruke all min makt til å få det til.

Iversen har fått klar beskjed fra velgerne at Finnmark trenger et løft.

– Vi har et fylke som skriker etter mer utvikling, sier han.

Selv om det ikke er et kappløp om å få oppløst Troms og Finnmark, mener Runar Sjåstad (Ap) at det er en forventning at man starter prosessen med en gang.

Men med en rødgrønn regjering vil folk merke det ganske kjapt, mener han:

– Vi skal få oppløst den sammenslåinga av Troms og Finnmark innen fylkestingsvalget i 2023.

Sjåstad kan se lite som hindrer den nye regjeringen å få igjennom splittelsen.

– Fylkeskommunen har allerede sagt sitt, så mye av jobben er allerede gjort, sier Sjåstad.

Nytt fylkestingsvalg

Valgforsker Jonas Stein tviler på at det blir en oppsplitting av fylket allerede til neste år.

– Da må regjeringa være villig til å si at det er en hastesak å oppheve midt i en valgperiode. Det enkleste er at det skjer i forbindelse med neste fylkestingsvalg i 2023, sier Stein.

Dette kommer også fram i rapporten fra fylkesdirektøren.

Stein er imidlertid sikker på at det blir en reversering.

– Jeg tror at Sp og etter hvert SV har lovd mye i denne saken. Det er nok en sak jeg forventer de skal kunne finne enighet om. Men man må bruke tid på å finne hvilke kriterier som ligger til grunn, hvilke mandater de må ha og hvilke hensyn man må ta til tidsprosessene, sier valgforskeren.

Hva skjer med Alta?

Det er heller ikke bare lokalpolitikerne som har lovet fylkessplittelse. Senterpartiets leder ga et rungende «ja» da han ble spurt om han ville jobbe for å løse opp storfylket dersom han kom i regjering.

Det åpner også døren for en annen politisk diskusjon:

Skal Alta se vestover og forlate Finnmark til fordel for Troms?

Flere politikere i Alta tok i vinter til orde for at kommunen bør vurdere dette. Med regjeringsskiftet håper Alta-ordføreren på en grundig vurdering i tiden fremover.

– Vi må vite hva slags fordeler og ulemper det er med de ulike alternativene, sier Monica Nielsen (Ap).

Jon Knudsen, professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Agder, mener et nytt Finnmark uten Alta ikke er bærekraftig.

Knudsen mener det må være mulig å smøre prosessen, slik at det blir enklere for Alta å forbli i Finnmark.

– Da må man se om det er mulig å plassere noe der, som kan gi ekstra arbeidsplasser.