Mens Norge har en liten vekst i folketallet, er utviklinga negativ i hele Nord-Norge. Koronapandemien og lav innvandring får deler av skylda. Vi ble 1143 færre personer i Troms og Finnmark i fjor. 29 av fylkets 39 kommuner mistet innbyggere.
I befolkningsrapporten «Det handler om Norge», blir styrking av såkalte distriktsbyer trukket frem som en mulig løsning. I Finnmark foreslås det at det bør satses mer på distriktsbyer som Alta, Hammerfest og Kirkenes.
Anna Kornilova har nylig flyttet til Alta. Medieutdanningen i Finnmarks største by fikk 17-åringen til å flytte nesten 40 mil fra hjemplassen Mehamn.
– Medie- og kommunikasjon er linjen jeg vil gå, den finnes bare her i Alta. Her er det også flere fritidstilbud og andre muligheter enn i Mehamn. Det gjør det mer attraktivt å bo her, sier hun.
– Brutale nakne fakta
Regiondirektør i NHO Arktis, Målfrid Baik, har vært klar over den negative utviklingen lenge.
– Dette er dessverre et mønster vi har sett i Nord-Norge de siste årene. Befolkningsnedgangen i nord har på en måte blitt skjult av økt innvandring. Men den redder oss ikke lenger. Dermed blir det brutale nakne fakta at vi blir færre og færre, sier hun.
Hun støtter forslaget om å styrke distriktsbyer for å hindre fraflytning, og håper det vil føre til at folk heller flytter innad i nord enn helt ut av regionen.
– Vi må tørre å snakke om hvordan vi skal styrke vekstområder i nord. Alta og Hammerfest vil være en slik vekstakse. Så vil jeg også trekke frem Varanger-området som et felles bo- og arbeidsmarkedsområde, sier hun.
– Jeg tror ikke at absolutt alle småsteder i hele Finnmark vil være like mye befolket om tjue år, sier hun.
– Må lytte til ungdommen
Guro Brandshaug, leder i innovasjonsselskapet Orinor, mener man må se på en ny strategi for å snu befolkningsnedgangen.
– Det er noe galt med de strategiene og tiltakene vi har hatt når trenden bare fortsetter, sier hun.
Brandshaug tror en styrking av de største byene kan være en vei å gå.
– Da er vi på vei til å tenke mere sentralisering i Nord-Norge, i stedet for ut av Nord-Norge. På mange måter tror jeg det kan være en riktig vei og gå. Vi bør begynne å lytte til de ungdommene vi så sårt har lyst til å beholde i nord. Jeg tror vi er nødt til å spørre de mer om hva det er som driver de ut av Nord-Norge, sier hun.
- Les også:
Kan flytte tilbake
Anna i Alta er litt usikker på forslaget om å satse på storbyene i fylket, og hvordan det vil påvirke de mindre stedene.
– Det kan kanskje bli litt for dominerende og være ødeleggende for de små plassene. Da mister vi jo de fine samfunnene på småplassene, sier hun.
Anna har foreløpig ikke lagt planer for hva hun skal gjøre etter at hun er ferdig på videregående i Alta. Men hun kan komme til å flytte tilbake til hjemstedet.
– Kanskje flytter jeg til Tromsø for å gå på universitetet. Men det er mulig at jeg flytter tilbake til Mehamn når man ønsker å få barn. Det virker som en tryggere plass fordi jeg er vokst opp der og den betyr mye for meg, sier hun.