– De siste åtte årene har forholdet blitt kjøligere, sier Lena Norum Bergeng (Ap).
Hun er ordfører i den eneste kommunen i Norge som grenser til Russland. At det nå vil bli regjeringsskifte tror hun vil være spesielt positivt for Sør-Varangers naboskap til Russland.
– Det tenker jeg han Støre er nøkkelen til, sier Bergeng.
Hun håper det vil bidra til at blant annet fiskeeksporten i kommunen vil ta seg opp igjen.
– Da kan vi eksportere over grensen på Storskog. Det vil jo bety masse for oss i Øst-Finnmark, og spesielt her i Sør-Varanger, sier hun.
Etter Krim-konflikten i år 2014 innførte Russland og vestlige land sanksjoner mot hverandre. Det rammet blant annet import av norsk sjømat i Russland. Resultatet ble at fiskeeksporten fra Norge til Russland sank med 97 prosent, fra å være en av Norges viktigste importører av fisk, ifølge Innovasjon Norge.
Halvert eksport til Russland
Styreleder i Norsk-russisk handelskammer (NRCC), Hans Christian Dall Nygård, mener forholdet til Russland har vært godt rent utenrikspolitisk.
Samtidig har han troen på at Støre, som statsminister, kan skape mer næringssamarbeid mellom landene. Og da særlig mot nordområdene og Nordvest-Russland.
– Per i dag er Norge nesten helt fraværende. Sånn føles det, særlig i Murmansk, hvor norske bedrifter har vært inne i 20–30 år.
Norsk eksport til Russland er mer enn halvert fra 2012 til 2019. Ifølge Innovasjon Norge har det gått fra 11 milliarder kroner til 5 milliarder kroner.
Begrenset tro på Støre-effekt
Men, Russland-forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Julie Wilhelmsen, har begrenset tro på at det er mulig for Jonas Gahr Støre å varme opp forholdet til Russland.
– Den store konflikten mellom Russland og Nato overskygger litt de andre samarbeidsfeltene. Og hvis du skal vurdere hvorvidt den nye regjeringen vil kunne forandre noe når det gjelder Norges sikkerhetspolitiske innretning og vår sterke tilknytning til Nato, så er nok svaret nei, sier Wilhelmsen.
Hun tror Norge og Russland kommer til å opprettholde det tradisjonelle samarbeidet på felt som fiskeri, søk og redning og lignende.
– Det kan godt tenkes at mer satsing og samarbeid på næringsliv, spesielt i nord, vil være et felt hvor man kan velge å gjøre beroligelsesaspektet i norsk politikk overfor Russland større, sier Wilhelmsen.
Storpolitisk spill
På grunn av Norges sterke Nato-engasjement er det ikke sikkert Russland sier ja til mer diplomatisk kontakt, mener Russland-forsker Wilhelmsen.
– Det handler primært om det storpolitiske spillet der Russland, USA, og EU er de sentrale aktørene.
For Russland har Norge på en måte blitt Nato, mener seniorforskeren.
– Det setter ganske sterke grenser for hvor langt det samarbeidet kan gå selv om det blir en ny satsing på mer samarbeid med Russland på andre felt.
Satser mer på Nord-Norge
Daglig leder i næringsforeningen Orinor, Guro Brandshaug, er i likhet med ordføreren optimistisk til at regjeringsskifte kan skape et varmere forhold til naboen i øst.
– Arbeiderpartiet har uttrykt en mer offensiv nordområdepolitikk – ikke bare historisk, men også forankret i partiprogrammet nå, sier Brandshaug.
Hun er positiv til at den nye regjeringen vil føre en politikk som styrker samarbeidet med Russland. Men hun legger ikke skjul på at noen uenigheter ligger mer fast enn andre.
– Sanksjonspolitikken ligger uansett fast, og den bestemmes mer av EU og Nato, ikke Arbeiderpartiet og Norge. Men det er også litt spennende å se hvordan regjeringskonstellasjonen vil virke inn på dette.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ: