Dugnadsånden har alltid stått sterkt i Norge. Men de siste årene har måten idrettslagene samler inn penger på endret seg.
Den endringen vil de kommersielle aktørene være med på.
I 2017 lanserte SpareBank 1 folkefinansieringsordningen Spleis. På kort tid har mange benyttet seg av dette tilbudet. Bare siden oppstarten har privatpersoner, organisasjoner og idrettslag samlet inn over 80 millioner kroner ved å spleise.
Daglig leder i SpareBank 1 Spleis AS, Bjørn Kjetil Hellestræ, tror at stadig flere opplever det vanskelig å ha tid til vaffelsteking og klipping av gress.
Før hadde folk dårlig råd, og da var dugnad mer naturlig.
I dag har folk bedre råd, men mindre fritid.
Det gjør at folkefinansiering og spleiseordninger kan gjøre det enklere å bidra uten å være til stede.
– Dessverre er det sånn at mange sitter og har ekstremt dårlig tid. Dagene spises opp, og man har ikke mye å bidra med. Men noen av oss har kapital man kan stille opp med i stedet for, sier Hellestræ.
– Må tenke på bredden
Norges idrettsforbund opplyser at frivilligheten i idretten er stabil, men de registrerer at mye av arbeidsmengden blir gjort av færre personer.
Mange av idrettslagene har gått over til å selge dopapir, lodd og laks. Foreldre til barn som ikke får solgt det som skal selges, må ofte trå til og kjøpe opp produktene selv.
Dermed blir det for mange familier dyrere å delta i på idrett, enn det årsavgiften tilsier.
– Det er allerede dyrt nok for mange fra før av å delta, sier Mads Andreassen, som er fagansvarlig for idrettsfag i Norges idrettsforbund.
Han har likevel ingen tro på at dugnaden vi kjenner i dag vil forsvinne.
– Legger man tilbud etter de som har best råd, vil det føre til at færre kan delta. Vi må tenke på bredden og ikke bare på dem som vil kjøpe seg fri eller har penger til et dyrere tilbud.
Spleis som supplement
Barneidretten i Bossekop UL i Alta er blant dem som har tatt i bruk folkefinansiering for å samle inn penger til deres lag.
Jeanette Kjølås er initiativtakeren til spleisen. Hun sier at dette kun er et supplement til dugnaden som driver barneidretten i ungdomslaget.
Idrettslaget mener det ikke er realistisk å begynne å kjøpe seg fri fra dugnaden, for; uten dugnadskreftene så stopper barneidretten helt opp.
– Det vi ønsker er å samle inn penger til nytt utstyr, fordi vi ikke har inntekter eller sponsorer. Da er dette en god mulighet til å samle inn penger, sier Kjølås.
Får kundeforhold til klubben
Bjørn Kjetil Hellestræ i Sparebank1 tror likevel man bare har sett begynnelsen på hvor stort folkefinansiering kan bli.
Mads Andreassen i Norges idrettsforbund frykter imidlertid konsekvensene om folk kan kjøpe seg fri fra dugnad.
Da blir det få som kan trene fotballaget, kjøre tråkkemaskinen eller stå i kiosken under et idrettsarrangement.
– Blir folk vant til at det blir et kundeforhold til idrettslagene der man bare kan kjøpe seg fri, da dør all frivilligheten mest sannsynlig, sier Andreassen.
- Ytring: