– Det er ikke sikkert noen domstol har kompetanse til å behandle denne saken, sier Øystein Jensen som jobber på Fridtjof Nansens Institutt (FNI).
Men å dra Norge for en internasjonal domstol for å få rett til å fange snøkrabbe utenfor Svalbard er et av alternativene Latvia nå vurderer. Regjeringen i landet har besluttet å undersøke hvilke muligheter de har til å utfordre det norske synet.
De har en vanskelig jobb mener Jensen i FNI.
Kan være langt frem
– I denne saken er det to aktuelle domstoler. Det er domstolen i Haag, og det er domstolen innenfor Havrettskonvensjonens system, sier Jensen.
Fordi Latvia ikke har anerkjent domstolen i Haag slik Norge har gjort, må Norge frivillig møte opp.
– Det er ikke slik at internasjonale domstoler automatisk har kompetanse til å løse alt, og mulighet til å tvinge stater til å møte opp, sier Jensen.
Om Norge ikke går med på dette, må Latvia gjennom en prosess der de anerkjenner Haag fullt ut i henhold til FN-pakten før det kan bli snakk om tvang.
– Når det gjelder Havrettskonvensjonens tvisteløsninger så er det forhandlinger før man eventuelt kommer til en rettsprosess, sier Jensen.
Men dette handler ikke bare om havrett men også om Svalbardtraktaten som kompliserer ytterligere.
– Da blir spørsmålet om tvisteløsningsorganene der har lov og kompetanse til å behandle den, sier Jensen.
KV Svalbard er Kystvaktens viktigste skip i nordområdene, og tok det latviske snøkrabbe-fartøyet «Senator» i arrest i januar.
Foto: Tarjei Abelsen / NRKMerkelig opptreden
Latvia krever likebehandling på havområdene utenfor Svalbard etter Svalbardtraktaten fra 1920. Den slår fast at borgere fra alle traktatland har lik rett til å drive næringsvirksomhet, jakt og fiske på Svalbard.
Norge mener imidlertid at retten kun gjelder på land og litt over 22 kilometer ut i territorialfarvannet til Svalbard, men ikke på sokkelen utenfor som er norsk. Dermed får kun norske båter fange krabbe der nå.
Uavhengig av hvor traktaten gjelder mener Øysten Jensen at Norge uansett bestemmer over ressursene.
– Dette er sikker folkerett i den forstand at ingen folkerettskyndige betviler at Norge som kyststat har rett til å forvalte ressursene i dette området.
Derimot er det mer usikkert om Norge har rett i sitt syn på hvor Svalbardtraktaten gjelder. Uansett er et Norge som bestemmer mener Jensen.
– Likebehandlingsprinsippet betyr at hvis det blir åpnet for fiske så skal alle traktatparter ha lik rett til dette. Så det ligger ikke noe aktivitetsplikt som tvinger Norge til å åpne for dette fisket, sier Jensen.
