De har fått flere ungdommer bort fra vold og narkotika – nå står tilbudet i fare

– Vi kunne få telefoner om alt mulig. Nå har det vært stille i en lang periode.

Foreldrene ønsker å være anonyme av hensyn til barnet sitt, én av ungdommene som har vært involvert i uroen i Tromsø de siste årene.

Ungdommen deres har vært en del av et miljø som sprer frykt blant andre unge. De har arrangert slåsskamper. Volden ble filmet og delt på TikTok og Snapchat. I samme miljø bruker barn ned i 13-årsalderen narkotika.

• Her er appene du som forelder bør være obs på

Flere andre kommuner i landet sliter med det samme. Tønsberg, Stavanger, Sandnes og Oslo, for å nevne noen.

Men de siste månedene har foreldrene merket en endring hos barnet sitt. En positiv endring.

Politiet i Tromsø har sett den samme tendensen i dette miljøet.

– Nå er det flere måneder siden vi sist så en slåssevideo. Ungdommene og voksne vi snakker med forteller at ting har endret seg til det bedre, sier politioverbetjent Kenneth Helberg i politiet i Tromsø.

Mye av endringen er takket være et prosjekt der politiet, kommunens koordinator for Samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT), fritidsseksjonen, skolene, barnevernet og konfliktrådet har gått sammen.

Et prosjekt som har vært en suksess etter bare ett år.

Fant sønnens narkoverden på Snapchat

Hun trodde sønnen bare hadde prøvd hasj. Men på Snapchat så hun en verden av rus, trusler og store penger.

Opptatt hver dag

– Bakgrunnen for samarbeidet var at vi så en bekymringsfull utvikling blant byens ungdom når det kom til vold, trusler og rus. Vi manglet tiltak for dem under kriminell lavalder. Vi klarte ikke å hjelpe dem godt nok, sier politioverbetjent Kenneth Helberg.

Både politiet og dem som jobber tett på ungdommen i Tromsø sier utfordringene blant ungdommen skyldes de samme tingene. Det handler om ungdom som ikke finner seg til rette på skolen. Som ikke føler mestring i hverdagen.

– Det er spesielt ungdommer som prøver å finne seg mestringsarenaer i feil miljø. De prøver for eksempel å bli sett som tøffe og skremmende. Dette skjer gjennom slåssing, bruk av narkotika, trusler på nett og videospreding, forteller Antonio Botturi, i fritidsseksjonen i kommunen.

U16-samarbeidet har skapt en arena for alle som jobber tett på byens utsatte ungdom. Her kan de diskutere erfaringer og bli kjent med situasjonen på tvers av fagfelt.

Rektor ved Kvaløysletta ungdomsskole forteller at samarbeidet har vært veldig nyttig for dem.

– Vi har fått en tverrfaglig arena der vi kan prate om egne erfaringer, og få en oversikt over hva som rører seg blant ungdom i kommunen. Så har vi også hatt et godt samarbeid med U16 i helt konkrete elevsaker, sier hun.

For U16 har allerede klart å hjelpe rundt ti av byens ungdommer. Blant annet ved å gi dem en arena de mestrer og trives i.

– Vårt barn har fått et tilbud om utplassering. To dager i uka er tenåringen vår på jobb i stedet for å være på skolen, sier foreldrene til ungdommen som satt dypt i problemene for noen måneder siden.

– I tillegg har barnet vårt fått et fritidstilbud som faller i smak. Tenåringen vår har vært der hver dag den siste tiden. Vi merker det klart på humøret, sier foreldrene videre.

Knut Skedsmo, seniorrådgiver ved Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging, kjenner godt til arbeidet til U16-gruppa i Tromsø.

– Dette tiltaket viser at det er utrolig hva man kan få til når man møtes og snakker sammen og deler både utfordringer og kreativitet, sier han.

Men nå er altså U16-samarbeidets fremtid i fare.

Sårbart arbeid

Seniorrådgiver i Barneombudet, Anders Cameron, er ikke overrasket. Ifølge ham er utfordringen ofte de samme når det kommer til forebygging blant ungdom.

– Det er mange kommuner som er veldig flinke i sitt forebyggende arbeid, men jobben de gjør er svært sårbar, sier han.

Denne typen tverrfaglig forebyggende arbeid er nemlig ikke lovpålagt. Må kommunen kutte i utgiftene sine, er det gjerne slike oppgaver som blir kuttet først.

– Politisk er det ikke enkelt å prioritere forebygging. Det er noe som er vanskelig å måle, noe som nok gjør at politikerne over tid har problemer med å sette av penger til det i trange budsjetter, sier Cameron.

Han mener denne type arbeid i større grad bør bli en lovpålagt oppgave i kommunene.

Barneombudet foreslår blant annet tydeligere krav til hvilke hjelpetiltak kommunene må ha på plass. I tillegg er de for lovfestede krav til samarbeid mellom tjenestene som jobber med denne typen ungdom.

– Det er viktig å sikre at man har det nødvendige apparatet på plass for å hjelpe ungdommene. Hvis ikke ender man opp med måtte gripe inn med enda hardere hjelpemidler, som straff og institusjoner, når ting har gått for langt, sier Cameron.

Han får støtte fra Knut Skedsmo ved Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging.

– En av utfordringene er at mye av det forebyggende arbeidet ikke er lovpålagt og er derfor avhengig av tilskudd, som gis for en kortere periode av gangen, sier han.

Og det er nettopp det som er en av utfordringene i Tromsø kommune.

De er for tiden i økonomiske vansker. Blant annet må de spare inn 140 millioner kroner på grunn av overforbruk i helse- og omsorgssektoren. Kommunen foreslår å hente 40 av disse millionene fra skolebudsjettet. Dermed står 50 lærerstillinger i fare.

• Tromsø kommune får krass kritikk

Da kan det også bli vanskelig for kommunen å finne de ressursene U16-gruppa har behov for.

Dyrere på lang sikt

– Gjennom det arbeidet vi har gjort har vi skapt en etterspørsel. Så nå er vi ved et veiskille, der vi trenger flere ressurser for å kunne jobbe videre, sier Jonny Hanssen, leder i fritidsseksjonen i Tromsø kommune.

U16 har behov for folk som kan jobbe med ungdommen, og følge dem opp på fritiden. Og de trenger frie midler for å kunne sette inn tiltak når behovene melder seg.

– Får vi ikke gjort en skikkelig jobb, risikerer vi at noen av dem vi nå har kontroll på ikke vil få det samme tilbudet. Da kan de fortsette med det de har holdt på med før, og havner i våre registrere, uten å få den hjelpen de trenger, sier Kenneth Helberg i politiet.

Lederen for oppvekst- og utdanningsutvalget i Tromsø kommune, Benjamin Notkevich, er tydelig på at U16-samarbeidet har utrettet mye bra. Men han er samtidig klar på at den økonomiske situasjonen kommunen står i gir noen utfordringer.

– I tider der vi må kutte er det lett at det går ut over det forebyggende arbeidet, ettersom det ikke er lovpålagt. Samtidig er det også vår oppgave å gjøre det som er smart med tanke på forebygging, sier Notkevich.

– Men generelt sett skal det mye til for å åpne pengesekken nå om dagen.

Fredag skal han i et møte for å diskutere mulige løsninger for U16-samarbeidet.

– Jeg tenker spørsmålet er mer hvilket nivå skal vi legge arbeidet på. Noen ganger må man si at godt nok er godt nok.

Men til syvende og sist er det meste opp til Kari Henriksen. Som avdelingsdirektør for oppvekst og utdanning er det hun som sitter på pengene.

Henriksen er tydelig på at kommunen gjør mye bra forebyggende arbeid. Ifølge henne er det kanskje ikke nødvendig med endringer i lovverket.

– Vi gjør mye av dette allerede. Jeg synes de ulike sektorene har såpass tydelige føringer gjennom sine særlover at vi kanskje ikke trenger å presisere dette ytterligere.

Avdelingsdirektøren innrømmer likevel at den økonomiske situasjonen kommunen er i, gjør det vanskelig å gi U16-samarbeidet pengene de trenger.

– Vi må prioritere det som er lovpålagt. Når vi er ferdig med regnestykket rundt de lovpålagte tjenestene, er det ikke veldig mye igjen. Men vi jobber hardt for at også U16 skal få den støtten de trenger, vi vet bare ennå ikke hva vi får til, sier hun.