Tromsøordføreren: – «Søringkarantenen» var nødvendig for å få kontroll

Selv kommuneoverlegen i Tromsø mente det var vanskelig å påvise noen effekt av den mye omtalte søringkarantenen. Tre måneder etter at den ble opphevet, står fortsatt ordfører Gunnar Wilhelmsen på sitt.

Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen

BESTEMT: Gunnar Wilhelmsen angrer ikke på bestemmelsen om karantene for folk som kom reisende sørfra. NRK fulgte Ap-ordføreren til Rebbenesøya for et folkemøte om fiskeri og næring.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Da vi fikk smittetallene på 12, 15 til 20 nye smittede i døgnet forsto vi alvoret. Da var det like alvorlig som Oslo i forhold til innbyggertall, sier tromsøordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap).

I noen dager i vår var smittetallene dramatisk for Tromsø. Byen var høyt oppe på listen over antall smittede i Norge.

Nå er mars, da det sto på som verst, forbi. Det er sommer. Gunnar Wilhelmsen er på vei til Rebbenesøya med ferge. Han skal ut og lytte til næringslivet i Tromsøs periferi, i ei tid der samfunnet gradvis åpner opp. En tid verden blir mer normal.

Gunnar Wilhelmsen er bygutten som kjenner «halve byen», og måtte takke for sist til kapteinen på ferga til Rebbenesøya. Juni 2020.

SOSIAL: Gunnar Wilhelmsen er bygutten som kjenner «halve byen». Her takker han for sist til kapteinen på ferga til Rebbenesøya.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Falsk alarm

Etter å ha blitt valgt til ordfører i fjor høst fikk næringslivsprofilen og stemmesankeren Gunnar Wilhelmsen en rekke tunge saker rett i fanget. Det toppet seg med korona, i byen som fikk Norges første bekreftede smittetilfelle.

– Da sov jeg lite, forteller Wilhelmsen.

Dette skjedde i slutten av februar. En norsk kvinne kom hjem til Tromsø fra Kina. Wilhelmsen mener kommunen da var rustet for pandemien.

– 14 dager før det første smittetilfellet hadde vi en falsk alarm. Vi hadde derfor allerede satt krisestab, og var litt bedre forberedt, sier han.

Gunnar Wilhelmsen, Marlene Berntsen Bråthen og Mari Enoksen Hult, konstituert kommunedirektør.

TOPPER: Gunnar Wilhelmsen på Rebbenesøya sammen med to av dem han har måttet håndtere koronakrisa sammen med. Konstituert kommunedirektør Mari Enoksen Hult bak til høyre, og varaordfører Marlene Berntsen Bråthen (Sp).

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Søringkarantenen

Den dagen store deler av samfunnet ble stengt ned, 12. mars, var det mellom tre og fire tusen utenlandske turister i Tromsø sentrum.

Kommunen var godt i gang med tiltak. Først ble cruisetrafikken stengt. Det ble innført restriksjoner på flyplassen. Og skolene ble stengt før regjeringen stengte dem over hele landet. Og så kom det som har blitt omtalt som «søringkarantenen».

– Det var nødvendig, for å prøve å få kontroll, mener Wilhelmsen.

Han viser til at Oslo var episenteret i Norge. Ordføreren mener derfor det var riktig at alle som kom fra områder sør for Dovre å få to ukers karantene i Tromsø.

Samtidig var Tromsø Nord-Norges episenter. På et tidspunkt var over halvparten av landsdelens bekreftede smittede bare i Tromsø.

Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen

GODT HUMØR: Tross en tøff start som ordfører med både økonomisk krise og koronakrise, byr tromsøordføreren ofte på kjappe replikker og latter.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Erna uenig

Søringkarantenen skapte debatt. En av dens argeste kritikere var dosent ved Høyskolen Kristiania, Elin Ørjasæter. Hun kan forstå at enkelt småkommuner innførte lokale karanteneregler.

Tromsø, derimot, med god infrastruktur og nærhet til tjenester. Blant annet et stort universitetssykehus ...

Ørjasæter reagerte spesielt på tonen i debatten. Ikke fra Wilhelmsen, men fra andre nordnorske ordførere. Det ble snakket om militærposter og «rene» og «skitne» soner. Og det gikk varmt i kommentarfelt, både utenfor og i Tromsø.

Elin Ørjasæter

KRITISERTE TROMSØ: Elin Ørjasæter serverte kraftsalver til både vanlige folk og politikere i nord, og fikk kraftsalver tilbake.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

– Historisk, når det kommer en farlig infeksjonssykdom, så blir folk fremmedfiendtlige. Jeg var likevel veldig overrasket over å se en slik tone, sier Ørjasæter.

Wilhelmsen mener søringkarantenen ikke dro ned Tromsøs selvvalgte image som en raus og inkluderende by. Han kaller derimot ordet søringkarantene for «et skapt ord».

– Det vi sa var at de som kom fra episenteret Oslo og Viken må i karantene inntil vi får kontroll. Både nasjonalt, regionalt og lokalt var de enige med oss. Fagfolkene var enige. Miljøene på universitetet var enig. Smittevernoverlegen var enig og fagfolkene på sykehuset.

– Men Erna var ikke enig?

– Erna var ikke helt enig, men vi hadde kontakt med helsemyndighetene, sier Wilhelmsen.

Søringkarantenen var nemlig stikk i strid med rådene fra både justisminister, helseminister og Folkehelseinstituttet. Wilhelmsen mener likevel ikke at han vendte ryggen til nasjonale myndigheter i krisetider.

– Nei. Jeg var i dialog med folkene rundt helseministeren, og orienterte om hvordan vi skulle gjøre det. Når veiledningene kom sparret de også med oss. Det var dialog, samtidig som vi var uenige på akkurat dette området.

Gunnar Wilhelmsen

EN MER NORMAL VERDEN: Etter en vår med koronakrise ble det ikke registrert smitte i Tromsø mellom 17. mai og 9. juli. Med mer normale tilstander kan Wilhelmsen ha blikket på lokale næringer som åpner opp igjen. Her på Rebbenesøya med fisker Johnny Caspersen.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Høyt testnivå

Wilhelmsen føler ikke at søringkarantenen bidro til å piske opp under en sør-nord-konflikt.

– Det var Europa-karantene også. Oslo-folk som kom hjem fra Brussel eller London måtte i karantene. Det var akkurat det samme. Ut av Norge, og i Norge.

Wilhelmsen mener søringkarantenen førte til at færre reiste med fly. Karantenen var et viktig element – av mange. Men ikke avgjørende.

– Vi visste ikke hvilke tiltak som ville være best. Men det er summen av de ulike tiltakene som vi har gjort som gjorde at Tromsø kom godt ut av det.

Wilhelmsen viser til testing.

Av de større kommunene i Norge var vi den som testet mest. Vi testet både på sykehuset og på et eget testsenter. Vi lå på et langt høyere testnivå enn de andre kommunene, sier han.

Ifølge Nordlys hadde Tromsø i begynnelsen av april testet fem prosent av befolkningen. Snittet på landsbasis var da 1,6 prosent.

– Vi prioriterte det. Vi hadde såpass mange internasjonale turister de det brøt ut. Til å være en forholdsvis liten by har vi veldig mye internasjonal flytrafikk. Vi har også cruiseanløp om vinteren. Summen av dette gjorde at vi valgte å teste det remmer og tøy kan holde, og de andre kommunen kom etter.

Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen

SOV DÅRLIG: Starten av koronakrisen var preget av lite søvn, og vanskelige avgjørelser i et landskap der man ikke visste hvilke tiltak som ville være riktige.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Effekt?

Etter en måned var det slutt på søringkarantenen. Kommuneoverlegen i Tromsø, Kathrine Kristoffersen, sa da at det var vanskelig å påvise noen effekt av lokale karantenebestemmelser.

– Jeg var på den pressekonferansen hun sa det, og jeg er ikke helt enig, sier Wilhelmsen.

Kristoffersen påpeker i dag at det ikke betyr at tiltaket ikke har effekt. For Wilhelmsen handler det likevel om en «sum av tiltak».

– Med pressekonferanser. Med hele tiden snakke om å holde avstand, hoste i armkroken og vaske hendene. Alle disse tingene, i tillegg til at de har gjort en fantastisk jobb i kommunen, blant helsepersonell og på UNN. Samarbeidet vi har hatt står det respekt av.

Gunnar Wilhelmsen

NYE FOKUS: Gunnar Wilhelmsen hørte hva folk på Rebbenesøya hadde å si om en fiskerikonflikt som har oppstått.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

LES OGSÅ:

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 06.08.2020
9409
Smittet
14
Innlagt
256
Døde