Hopp til innhold

Vil ha samisk skilting på alle offentlige bygg: – Unødvendig, mener Frp-politiker

Tromsø-ordfører vil ha samiske skilt på alle offentlige bygg. – Vi må reversere fornorskningen, sier ordføreren som møter motbør fra Frp-politiker som peker på ekskludering.

BÅDÅDDJO: I 2011 kom Bådåddjo-skiltet på plass.

FLERSPRÅKLIG: – Vi må reversere fornorskninga. Alle skal føle seg velkomne, sier ordfører i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen som nå vil ha skilt på samisk i alle offentlige bygg.

Foto: SIMON PIERA PAULSEN / NRK

– Det bor mange samer flere steder i Norge, da er det naturlig at vi også skilter på samisk. Det har vi gjort i Tromsø i mange år, sier Ap-ordfører Gunnar Wilhelmsen.

Nå utfordrer han resten av landet, og spesielt Oslo til å utstyre offentlige bygg med samiske skilt.

– Vi har en historie med fornorskning som vi må reversere, og det kan vi gjøre gjennom sånne tiltak. Jeg mener at Oslo må være sitt ansvar bevisst, sier Wilhelmsen.

Han mener det handler om at den samiske befolkningen skal føle seg velkommen i møte med det offentlige.

Men bystyrerepresentant i Oslo-Frp, Lars Petter Solås, syns forslaget er en dårlig idé.

– I Oslo er alle velkomne. I det fellesskapet vi har, er alle Osloborgere, sier Solås til dax18.

Lars Petter Solås, Fremskrittspartiet Oslo

– Det er vel ikke sånn at folk ikke føler seg velkomne hvis vi ikke har skilt på samisk, sier Lars Petter Solås i Oslo Frp.

Foto: Andreas de Brito Jonassen / NRK

– Unødvendig forslag

Det var til VG under feiringen av samenes nasjonaldag at ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) kom med utspillet først. Da slo han fast at Tromsø er en samisk by, men fordi Oslo er den eneste byen med flere samer, sendte han utfordringen dit først.

Oslo-politiker Lars Petter Solås mener derimot at forslaget er «unødvendig». Og at det er langt viktigere ting enn skilting på samisk som kan bøte på forskningen og skammen som har blitt påført samene gjennom generasjoner.

– Ordføreren i Tromsø ønsker jo at innbyggerne skal være velkomne, da er den beste måten å gjøre det på ved å ha skoler og barnehager tilgjengelig, sier Solås.

NRK forklarer

Hvorfor heter det samenes nasjonaldag?

Hvorfor heter det samenes nasjonaldag?

Samekonferansen i Åre vedtok nasjonaldagen i 1992.

Dagen ble feiret for første gang i 1993.

Nasjonaldagen kom som følge av lang historie med politisk strid og samisk rettighetskamp.

Hvorfor heter det samenes nasjonaldag?

Heter det ikke samefolkets dag?

Både "samenes nasjonaldag og "samefolkets dag" finnes i norske lovverk og i det offentlige.

Da 6.februar ble vedtatt som nasjonaldag ble det nordsamiske ordet "álbmotbeaivi" brukt. Ordet sámi betyr samisk, álbmot betyr folk og beaivi betyr dag.

Kilde: sametinget.no

Hvorfor heter det samenes nasjonaldag?

Begrepet nasjon har flere betydninger;

1. en gruppe mennesker med felles sosial og kulturell identitet

2. en statsdannelse eller en stat som omfatter en gruppe med felles identitet

Kilde: snl.no

Hvorfor heter det samenes nasjonaldag?

Ett folk i flere land

I Norge bor det flere folk. Samenes nasjonaldag er felles for ett folk i flere land. Sammenlignet med Norges nasjonaldag, som er en nasjonaldag for en stat.

Hvorfor heter det samenes nasjonaldag?

Samekonferansen som endret alt

Konferansen i 1992 la til grunn at samene er et folk på kryss av landegrenser og at bruken av nasjonsbegrepet ikke bare betyr en egen stat.

– Da er det naturlig at vi ikke bruker tid og ressurser på unødvendige forslag, som jeg vil kalle det å ha særskilting for enkelte grupper.

Skilting på samisk er blitt mer og mer vanlig i mange kommuner i nord de siste årene. I fjor fikk grenseovergangene skilt på tre språk: norsk, kvensk og samisk. Avhengig av hvor du befinner deg, vil skriftspråket enten være nordsamisk, lulesamisk eller sørsamisk, som er de mest brukte samiske språkene i landet.

Feiring av samenes nasjonaldag på Oslo rådhus.

Over hele landet ble samenes nasjonaldag markert søndag 6. februar. Her fra feiringen på rådhuset i Oslo. Det er nettopp slike bygg Wilhelmsen mener bør få samiske skilt.

Foto: Ida Karoline Thomsen/ Oslo kommune

Nå kan du altså møte navnene Norga / Norgga Gonagasriika (nordsamisk), Nöörje / Nöörjen Gånkarïjhke (sørsamisk) og Vuodna / Vuona Gånågisrijkka (lulesamisk) på grenseovergangene.

Lars Petter Solås i Frp stiller seg også kritisk til å åpne opp for samisk fordi det finnes flere samiske skriftspråk.

– Vi har flere offisielle språk i Norge. Vi har også kvensk og romani. Så det viktigste her er hvor skal vi starte og hvor skal vi stoppe?

Skyter på samiske skilt

Skilting på samisk har vært omstridt lenge. Da dette samisk-norske skiltet ble satt opp i Kåfjord i Troms på 90-tallet, ble det skutt på og malt over.

Foto: Sætra, Gunnar / Scanpix

– Friskt forslag

Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) mener imidlertid at jo flere samiske språk, jo bedre.

– Jeg syns det er et friskt forslag som vil bety mye for synliggjøring av samisk språk. Skjer det så er det enda et sted i retning av å normalisere bruk av samisk i det offentlige rom, sier Muotka.

Sametingspresident Silje Karine Muotka.

– Jo flere samiske språk, jo bedre! sier sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR).

Foto: JUNE BJORNBACK / JUNE BJORNBACK

De to største byene i Trøndelag, Trondheim og Steinkjer, er i prosessen om å skilte på samisk. De satser på synliggjøring av samisk i området hvor sørsamisk er mest utbredt.

– Dette er et tema som engasjerer mange. Da vi markerte samiske språk på giellavahkku for noen år siden så lagde vi skilt til offentlige bygninger som de kunne bruke ved å klistre på kontordører og lignende, sier sametingspresidenten.

– Skulle bare mangle

I Tromsø skiltes det mest på nordsamisk. Alt fra fotballstadion til Tromsøbadet, rådhuset, brannstasjonen og sykehuset har skilt på samisk.

Ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) mener sametinget må komme med føringer for hvor og hvordan man eventuelt skal skille mellom de ulike samiske språkene.

Ordfører i Tromsø kommune, Gunnar Wilhelmsen

Gunnar Wilhelmsen vil at den samiske befolkningen skal føle seg velkommen i møte med det offentlige Norge.

Foto: Annabelle Kårvåg Sørensen / NRK

Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) opplyser til NRK at sametinget i mars skal behandle en sak om samiske stedsnavn.

– Forslaget er langt ifra unødvendig. Det det norske samfunnet har gjort mot den samiske befolkningen gjennom generasjoner tilsier at vi er nødt til å gjøre et løft. Og da er samiske skilting en av de tingene. Det skulle bare mangle, sier Wilhelmsen.