– Det bor mange samer flere steder i Norge, da er det naturlig at vi også skilter på samisk. Det har vi gjort i Tromsø i mange år, sier Ap-ordfører Gunnar Wilhelmsen.
Nå utfordrer han resten av landet, og spesielt Oslo til å utstyre offentlige bygg med samiske skilt.
– Vi har en historie med fornorskning som vi må reversere, og det kan vi gjøre gjennom sånne tiltak. Jeg mener at Oslo må være sitt ansvar bevisst, sier Wilhelmsen.
Han mener det handler om at den samiske befolkningen skal føle seg velkommen i møte med det offentlige.
Men bystyrerepresentant i Oslo-Frp, Lars Petter Solås, syns forslaget er en dårlig idé.
– I Oslo er alle velkomne. I det fellesskapet vi har, er alle Osloborgere, sier Solås til dax18.
– Unødvendig forslag
Det var til VG under feiringen av samenes nasjonaldag at ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) kom med utspillet først. Da slo han fast at Tromsø er en samisk by, men fordi Oslo er den eneste byen med flere samer, sendte han utfordringen dit først.
Oslo-politiker Lars Petter Solås mener derimot at forslaget er «unødvendig». Og at det er langt viktigere ting enn skilting på samisk som kan bøte på forskningen og skammen som har blitt påført samene gjennom generasjoner.
– Ordføreren i Tromsø ønsker jo at innbyggerne skal være velkomne, da er den beste måten å gjøre det på ved å ha skoler og barnehager tilgjengelig, sier Solås.
– Da er det naturlig at vi ikke bruker tid og ressurser på unødvendige forslag, som jeg vil kalle det å ha særskilting for enkelte grupper.
Skilting på samisk er blitt mer og mer vanlig i mange kommuner i nord de siste årene. I fjor fikk grenseovergangene skilt på tre språk: norsk, kvensk og samisk. Avhengig av hvor du befinner deg, vil skriftspråket enten være nordsamisk, lulesamisk eller sørsamisk, som er de mest brukte samiske språkene i landet.
Nå kan du altså møte navnene Norga / Norgga Gonagasriika (nordsamisk), Nöörje / Nöörjen Gånkarïjhke (sørsamisk) og Vuodna / Vuona Gånågisrijkka (lulesamisk) på grenseovergangene.
Lars Petter Solås i Frp stiller seg også kritisk til å åpne opp for samisk fordi det finnes flere samiske skriftspråk.
– Vi har flere offisielle språk i Norge. Vi har også kvensk og romani. Så det viktigste her er hvor skal vi starte og hvor skal vi stoppe?
– Friskt forslag
Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) mener imidlertid at jo flere samiske språk, jo bedre.
– Jeg syns det er et friskt forslag som vil bety mye for synliggjøring av samisk språk. Skjer det så er det enda et sted i retning av å normalisere bruk av samisk i det offentlige rom, sier Muotka.
De to største byene i Trøndelag, Trondheim og Steinkjer, er i prosessen om å skilte på samisk. De satser på synliggjøring av samisk i området hvor sørsamisk er mest utbredt.
– Dette er et tema som engasjerer mange. Da vi markerte samiske språk på giellavahkku for noen år siden så lagde vi skilt til offentlige bygninger som de kunne bruke ved å klistre på kontordører og lignende, sier sametingspresidenten.
– Skulle bare mangle
I Tromsø skiltes det mest på nordsamisk. Alt fra fotballstadion til Tromsøbadet, rådhuset, brannstasjonen og sykehuset har skilt på samisk.
Ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) mener sametinget må komme med føringer for hvor og hvordan man eventuelt skal skille mellom de ulike samiske språkene.
Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) opplyser til NRK at sametinget i mars skal behandle en sak om samiske stedsnavn.
– Forslaget er langt ifra unødvendig. Det det norske samfunnet har gjort mot den samiske befolkningen gjennom generasjoner tilsier at vi er nødt til å gjøre et løft. Og da er samiske skilting en av de tingene. Det skulle bare mangle, sier Wilhelmsen.