Folkelig motstand mot bompenger har gitt mange lokalpolitikere kalde føtter. Stadig flere bompengefinansierte veipakker blir nå lagt på is.
Nå kan det samme skje i Tromsø.
– Vi må høre på hva folk sier. Hvis folk sier at dette blir for dyrt må vi se om dette kan endres, sier ordførerkandidat for Høyre i Tromsø, Hans Petter Kvaal.
– Høyre har kalde føtter
– Jeg synes det er unødvendig at Høyre nå får kalde føtter. Senest i februar sa de at de ville være en garantist for byvekstavtalen, sier ordførerkandidat for SV i Tromsø, Pål Julius Skogholt.
Skogholt mener Høyres frieri med «Nei til bompenger» vil gjør at flere nødvendige veiprosjekter ikke kan gjennomføres.
– Hvis Høyre trekker seg fra byvekstavtalen og det forliket vi har der, får vi ikke oppgradert veinettet. Det vil føre til at unge og andre vil fortsette å føle seg utrygge når de ferdes langs veien. Det vil igjen føre til at det blir mer unødvendig kjøring, sier han.
– Vil ha en mer moderne løsning
Høyre sier de støtter byvekstavtalen, men gjennom en annen finansiering enn bompenger.
– Høyre har ikke fått kalde føtter, det virker som det er de andre som har fått panikk. Vi ønsker bare å ha en annen prising enn bompenger, og det har vi sagt hele veien. Vi vil gå inn for en mer moderne og fremtidsrettet løsning, sier Kvaal.
– Hvordan vurderer du et samarbeid med «Nei til bompenger»?
– Det er selvfølgelig problematisk siden de bare har én sak. Når den saken er over etter én uke har de ikke noe annen politikk.
Kvaal utelukker likevel ikke et samarbeid.
– Høyre er for byvekstavtalen, men vi har gått bort fra den avtalen som ligger på bordet i dag. Så det er helt naturlig for oss å høre om de har noen andre tanker for hvordan dette kan løses.
Ser ingen alternativer
Ifølge Transportøkonomisk institutt (TØI) er det ingenting som sier at byvekstavtalen må finansieres med bompenger.
Det er derimot den vanligste metoden.
– Så vidt jeg kan se har de bompenger som finansiering i alle byvekstavtalene, sier assisterende direktør, Kjell Verner Johansen.
Byvekstavtalen er innrettet som et spleiselag mellom stat, kommune og fylke. Staten finansierer halvparten. Resten må de lokale myndighetene betale.
– Det ligger til grunn i alle disse avtalene at de lokale skal betale halvparten. Man kan bidra med midler fra andre kilder som er like gode som bompenger, sier han.
Men i Tromsø ser ikke SVs ordførerkandidat muligheten for å legge bompengeplanene på is.
– Da blir det jo en helt annen avtale og mange prosjekter som må gå ut. Bensinavgiften gir oss mellom 30 og 40 millioner kroner i året, og det er langt ifra nok, sier han.
